.Johannes Dale trives godt med gutta han nå «henger» sammen med, men er klar på at målet er å igjen bli medlem i den gamle gjengen - så snart som mulig.

Den nå lillehammerbosatte blakerkaren opplevde sin tyngste sesong om skiskytter i vinter der først OL-billetten gikk rett vest og et par måneder senere gikk plassen på elitelaget samme vei.

At det ble EN-tittel i stafett i løpet av vinteren, varmet like mye som å slå lens i buksa en iskald vinterdag for karen som tok to individuelle VM-medaljer og ble nummer fem i verdenscupen sesongen før.

– Selvsagt savner jeg å være med Johannes, Sturla og de andre gutta på elitelaget, men nå lever jeg godt med den nye situasjonen min, sier han med adresse til rekruttlandslaget han har blitt flyttet ned på.

I sving med beis

Han er i sving med kost og spann med beis i da Indre tar kontakt på telefonen.

– Når en «dratt» på seg eget hus, er det alltid noe å drive med. Nå har jeg faktisk to hviledager på rad. Da er det greit å få gjort unna noe jobb med et utekjøkken vi er i gang med å få på plass.

– Kort om din nye treningshverdag med nytt trenerteam og nye lagkamerater?

– Det var naturligvis en nedtur å komme på rekrutteringslaget. Nå er det vendt til noe positivt. Nivået er høyt og stemningen fin. Samtidig er samtlige seks utøvere og trenerne samlet her på Lillehammer. Dette gjør at vi kan ha daglig kontakt, noe som selvsagt er en stor fordel.

– Hvordan er du i rute så langt?

– Det ser bra ut. Jeg har lagt ned et solid stykke treningsarbeid og alle tester ser bra ut.

– Har du funnet noe universalmiddel for å få kneppet ned blinkene på stående bedre enn i fjor. Det var vel der mye av elendigheta til resultatene dine i vinter lå?

– Det er en kontinuerlig prosess som jeg har jobbet hardt med utover sommeren. Mye ligger mellom ørene, og jeg har også innledet et samarbeid med rett ekspertise på den mentale biten.

– Hvilke muligheter ser du til å komme tilbake i det gode selskap?

– Det blir knallhardt. Nivået og bredden i verdens beste skiskytternasjon er skyhøyt. Samtidig vet jeg hvilket nivå jeg var på for to år siden og hva som kreves for å komme dit igjen. Veien fra rekrutteringslaget til internasjonalt toppnivå kan også være kort. To av løperne derfra kom med på OL-laget i fjor og bet solid fra seg i verdenscupen.

– Hva med sommerferie, har det blitt noe av det på dere?

– Ikke all verden. Det har begrenset seg til en tur til København og noen dager på hytta på Hvaler. Ellers har det gått i trening for meg og jobbing for Kristina etter at hun kuttet ut heltidssatsingen på skiskyting.

– Sikter mot bryllup i 2024

– En ny utfordring for deg at «far» må ha middagen klar når hun kommer hjem?

– He-He. Ja det kan du godt si.

– Hva har du på menyen i dag?

– Oj! Si det. Tror jeg må ta en tur ned i butikken før jeg kan si det.

– Et sportslig tungt år, men et høydepunkt på privaten. Du forlovet deg under en tur i fjellheimen. Hvordan går det med bryllupsplanene?

– Vi jobber selvsagt med den, men stresser ikke. Så langt sikter vi oss inn på sommeren 2024.

Før den tid er det soleklare målet å kjempe om pallplasseringer i både verdenscup og VM.

Innstillingen er det definitivt ikke noe å si på:

– Jeg er skrubbsulten på revansje.