Stadig flere velgere endrer på stemmeseddelen ved lokalvalg

Av

Ved høstens lokalvalg vil nær 200.000 flere nordmenn avgi stemme enn for fire år siden. Stadig flere velgere bruker muligheten til å avgi personstemmer.

DEL

Høstens lokalvalg byr på rekordmange stemmeberettigede nordmenn. Hele 4.202.016 nordmenn har muligheten til å slippe sin stemmeseddel ned i valgurnen, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

185.392 flere nordmenn skal avgi sin stemme enn ved forrige kommune- og fylkestingsvalg i 2015.

Ved kommune- og fylkestingsvalg har man muligheten til å gi partikandidatene personstemmer, tidligere kalt kumulasjon. Det innebærer å gi en kandidat på stemmeseddelen mer enn én stemme.

Halvparten gir personstemmer

Stadig flere velgere benytter seg av denne muligheten. Spesielt i de store byene, og da særlig i Oslo, blir dette stadig vanligere, ifølge valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

– Det har økt jevnt og trutt de siste tiårene. For 30 til 40 år siden var det nesten ingen som avga personstemmer, mens ved forrige valg var det om lag halvparten som benyttet seg av muligheten, sier Bergh til NTB.

Om lag like mange unge som gamle velgere avgir personstemmer. Unge velgere har ofte en tendens til å stemme på unge kandidater, ifølge Bergh.

– Det er også ofte er de som er mest politisk interessert som avgir personstemmer, mens generelle velgere ofte lar pennen ligge, sier han.

Sette kryss ved navnet

Ordningen med personstemmer gjør at velgerne har en viss mulighet til å påvirke hvilke av personene på partiets valglister som faktisk får plass i kommunestyret eller fylkestinget.

– Dersom man ønsker å støtte én spesifikk kandidat, kan man avgi en personstemme. Ved kommunestyrevalg kan man gi en personstemme til en kandidat ved listen man stemmer på, ved å sette et kryss, sier kommunikasjonssjef Kristina Brekke Jørgensen i Valgdirektoratet til NTB.

– Man kan også gi en såkalt slengerstemme til kandidater fra andre lister. Dette føres opp i et eget felt på stemmeseddelen, sier Jørgensen.

Stryking av kandidater

Tidligere hadde man mulighet til å stryke kandidater på listen, men i 2003 vedtok Stortinget å fjerne denne muligheten ved kommunevalg.

Hovedårsaken til at dette ble endret, var at det kunne gå spesielt utover kandidater med innvandrerbakgrunn, men også kvinner, ifølge Aftenposten.

Debatten om en eventuell gjeninnføring av strykeordningen har jevnlig dukket opp siden.

Valglovutvalget arbeider for tiden med en utredning som skal være klar ved utgangen av året. Kommunaldepartementet ønsker å avvente konklusjonen før de diskuterer en eventuell gjeninnføring av strykeordningen.

Dobling i antall forhåndsstemmer

I løpet av de to første ukene med forhåndsstemming har 234.599 velgere allerede avlagt sin stemme i august. Det er dobbelt så mange som ved forrige lokalvalg – da 93.210 personer allerede hadde forhåndsstemt på samme tidspunkt.

Mange benytter seg av muligheten til å forhåndsstemme i frykt for lange køer på selve valgdagen. Jørgensen sier at det naturlig nok kan oppstå en del kø enkelte steder, men at dette er noe kommunene tar høyde for.

– Kommunene har lagt godt til rette for og rigget seg for en hektisk valgdag, så det går stort sett veldig greit. Nå som mange også forhåndsstemmer vil jo det også gjøre det litt mindre hektisk på valgdagen, sier hun.

Artikkeltags