Gå til sidens hovedinnhold

Trippel-ja til tog: – Vi må være villige til å ta noen sjanser

Politikertrioen er fast bestemt på at en togtrase gjennom Aurskog-Høland vil gi kommunen et solid løft – selv om den vil få negative følger for noen.

For abonnenter

I et intervju med Indre, uttalte Trygve Tamburstuen at det ville få konsekvenser for arbeidet til selskapet Oslo-Stockholm under 3 timer AS om det ikke lenger var politisk flertall for togplanene i Aurskog-Høland.

Nå roper de lokale gruppelederne i Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet et høyt og rungende ja til arbeidet Tamburstuen & Co har initiert.

Trioen er samstemte: De heier på selskapet Oslo-Stockholm under 3 timer AS av hele sitt hjerte.

– Når man har planer om tog, må man få være lov å være ambisiøs. Hvis ikke, blir det ikke noe av. Du må ha trua, sier Randi Ransberg (Ap)

– Tar man ikke risiko, kommer man ikke videre. Vi må være villige til å ta noen sjanser her i livet, sier Rune Jørgensen (Frp).

– Jeg kan ikke tenke meg at en togtrase kan ligge noe bedre til enn i Aurskog-Høland, sier Arnfinn Wennemo (KrF).

Gir ja-flertall

Selv om Senterpartiet nylig sa nei til togplanene, vil ja-partiene KrF, Frp og Ap sikre et flertall både i formannskap og kommunestyre dersom det dukke opp en ny politisk sak.

– Noen stiller spørsmål om det er politisk flertall i Aurskog-Høland til å gjennomføre togplanene. Det er det og det mener jeg er viktig at det kommer fram i debatten, fastslår Randi Ransberg, gruppelederen i Ap som for ett år siden etterlyste et større engasjement fra ordfører Gudbrand Kvaal (Sp).

Av formannskapets ni representanter vil de tre partiene ha fem stemmer og i kommunestyresalen vil Frp, Ap og KrF ha 20 av 35 stemmer – dersom ingen representanter velger å bryte med partienes uttalte standpunkt.

Høyre har ikke gitt et entydig ja eller nei, ei heller SV og MDG. Rødt har sagt nei. Venstre sier ja til togplanene, men er ikke representert i kommunestyret inneværende valgperiode.

Indre Akershus Blad tok en prat forleden med ja-partiene på Bjørkelangen, ikke langt fra det som en gang var et stoppested ved Urskog-Hølandsbanen.

– Noe av det største som har skjedd

– For å sette det i et perspektiv, dersom togplanene realiseres, vil det være det største som har skjedd i Aurskog-Høland i moderne tid?

– Det vil i alle fall være noe av det største. Når vi snakker om tog, er det fristende å trekke paralleller tilbake i tid. Her vi sitter nå (på Bjørkelangen journ.anm.) hadde det ikke vært mange hus om det ikke hadde vært for Urskog-Hølandsbanen. Før togstasjonen kom til Bjørkelangen i 1896, var det kun noen gårder spredt utover. Den historien i seg selv og den utviklingen Bjørkelangen har vært gjennom, forteller noe om hvor utrolig viktig tog er, sier Arnfinn Wennemo.

– De samme samfunnsmekanismene som inntraff da, vil ha den samme effekten i dag, mener han.

Randi Ransberg er opptatt av å framheve mulighetene et tog gjennom Aurskog-Høland og et togstopp på Bjørkelangen vil gi.

– Forhåpentligvis vil pendlere få en lettere hverdag om de kan benytte et tog til og fra jobb. Det kan bli lettere å få ungdommen tilbake til bygda – et tog kan gi dem tilgang til et mer pulserende liv enn det landsbygda kan tilby. Det kan også hende at færre flytter ut av bygda for å studere, fordi et tog vil gjøre det lettere å kunne komme seg til og fra studiestedet.

– Bra for hele kommunen

Hun mener et stoppested for toget vil gi ringvirkninger i hele kommunen.

– Det som er viktig å poengtere, er at det som er bra for Bjørkelangen, vil også være bra for andre steder i Aurskog-Høland.

– Hva er den aller viktigste grunnen for å få tog til Aurskog-Høland?

– Det er alle mulighetene et tog vil gi over tid. Det vil føre til en god videreutvikling av Bjørkelangen, men også hele kommunen og regionen. Det er viktig å sette Aurskog-Høland på kartet, slik at vi ikke kommer i en bakevje. Vi skal være framme i skoa, hvor Bjørkelangen bokstavelig talt vil være lokomotivet i utviklingen av Aurskog-Høland, sier Jørgensen.

– Vi drømmer om at et tog skal føre til flere arbeidsplasser, vi kan få flere med høy utdanning til å bosette seg her og vi kan bidra til at det blir lettere å komme seg til og fra jobb eller utdanningsplasser. Vi trenger å øke skatteinntektene og tog er et godt virkemiddel for å få til det. Aktivitet skaper mer aktivitet, sier Ransberg som gjerne vil ha flere kompetansearbeidsplasser til kommunen.

– Det er vanskelig å kun si den ene tingen som er viktigst. Det er minst to. Det ene er miljøet. Det andre er utviklingen av området, både når det gjelder arbeidsmarked og skatteinntekter. Et tog til Aurskog-Høland vil ha mange positive effekter, vi vil bli tettere knyttet til Oslo og det vil åpne for muligheter i Sverige. Tenk på hva et tog vil bety for pendlerne, sier Wennemo.

– Flere fordeler enn ulemper

Trioen forteller at de har vurdert for og i mot med tanke på hvilke konsekvenser en jernbaneutbygging gjennom Aurskog, Bjørkelangen og Setskog vil ha.

– Fordelene er klart større enn ulempene. Noen kan si at det er unødvendig at vi skal ta belastningen og bruke av vår natur for å få et dobbeltspor gjennom kommunen, men skal tog konkurrere med fly, er tid vesentlig. Ja, Kongsvingerbanen bør oppgraderes, men skal tog være et alternativ til fly, må toget gå den raskeste veien og det er gjennom Aurskog-Høland. I et miljøperspektiv synes jeg det er bra at vår kommune kan være med og bidra, under forutsetning av at vi får en stasjon på Bjørkelangen, sier Randi Ransberg som også er opptatt av å få mer av godstrafikken over på tog.

– Vi har mye vakker natur i kommunen vår. Den er fortsatt like vakker, selv om det går et tog gjennom naturen. Da blir naturen tilgjengelig for flere, du kan se den fra togvinduet, sier Ransberg.

– Samtidig vil jeg si at jeg har full respekt for at noen mener at det vil være negative konsekvenser. Vi må tåle at det blir en diskusjon og prøve å finne løsninger alle kan leve med, legger hun til.

– Fordeler og ulemper er noe vi hele tiden må vurdere. Personlig er jeg overrasket over negativiteten som har kommet den siste tiden og påstander om at det ikke har vært åpenhet. Dette har det vært snakket om siden 2012, da Jernbaneverket la fram Høyhastighetsutredningen hvor tre traseer ble vurdert. Som lokalpolitiker ønsker jeg å støtte opp om det forslaget som er vurdert som det beste og mest lønnsomme, og det går gjennom Aurskog-Høland, sier Rune Jørgensen.

– I konsesjonsvilkårene skal det legges premisser og da vil et viktig premiss være en stasjon på Bjørkelangen. Det har vi mulighet til å være med å påvirke, sier Arnfinn Wennemo.

– Kan ikke ligge noe bedre til

– Når jeg ser på de totale samfunnsgodene i et kost-nytte-regnskap, er det så mange ting på pluss-siden som veier opp for de negative. For traseen gjennom Aurskog-Høland snakker vi om skog, fjell, skog og fjell. Det hadde vært fint om man ikke måtte røre noe natur i det hele tatt, men det er ikke sånn at det blir slutt på skog og fjell i kommunen selv om vi legger en toglinje her. Jeg kan ikke tenke meg at en togtrase kan ligge noe bedre til enn i Aurskog-Høland. Jeg mener dette er relativt skånsomt, ikke minst når en tredjedel av strekningen i Aurskog-Høland skal gå i tunnel, sier han.

– Jeg er for øvrig ikke så overrasket over at det kommer kommentarer nå. Hårete mål må møte motstand og folk som blir berørt må få lov til å si i fra. Det er helt legitimt, men når argumentasjonen begynner å dreie seg om hemmelighold og at det har blitt tatt snarveier, er jeg ikke med. Det har vært åpenhet hele veien, både i kommunestyret og med informasjonsmøter, sier Wennemo som forteller at KrF hadde et folkemøte om saken våren 2017.

– Da vindkraftverk på Setskog ble diskutert, sa kommunen nei etter at mange i lokalbefolkningen protesterte mot planene. Hva skiller den saken og saken om tog?

– Etablering av et vindkraftverk ville ikke bidra noe spesielt til kommunekassa. Gjennom togstopp på Bjørkelangen og økt næringsaktivitet og utvikling – både gjennom flere som bosetter seg her og flere arbeidsplasser, vil det bety mye. Tog er stort, det har bidratt til å bygge landet og vært med på utvikle stasjonsbyer som igjen har ført til både arbeids- og møteplasser, sier Randi Ransberg.

– En kjempeforskjell mellom de to, er at vindturbiner vil være for noen få, mens tog vil bety mye for mange. Jeg kan ikke tenke meg noe enkeltprosjekt som kan ha en større miljøgevinst, sier Wennemo som forteller at han har fått positive tilbakemeldinger fra lokalpolitikere i Lillestrøm, som også hilser et tog velkommen med tanke på å redusere biltrafikken gjennom byen.

– Gir ikke fra oss all styring

– Slik prosessen er lagt opp, vil det bli snakk om statlig regulering av berørte eiendommer dersom togplanene realiseres. Er ikke dere som lokalpolitikere redde for å gi fra dere styringsmulighetene?

– Vi gir ikke fra oss absolutt all styring, noe må være gjenstand for diskusjon. Noe må bli til underveis, siden vi ikke vet nøyaktig hvor traseen skal gå, sier Ransberg.

– Kommunen har en del å si, det ser vi blant annet ved utbyggingen av E18 gjennom Indre Østfold. Der er man fortsatt ikke helt enige, fordi kommunene har kranglet seg i mellom om hvor veien skal gå, sier Jørgensen.

– Dere er trygge på at dere fortsatt vil ha en hånd på rattet?

– Ja, det er jeg relativt sikker på. Vi skal fortsatt ha et ord med i laget, ikke minst gjennom kontakt med politikere som sitter sentralt, sier Jørgensen.

– Jeg skjønner hvorfor du spør. Vi løfter dette opp på et høyere nivå, men vi må fortsatt ha et ord med i laget. Det tar jeg for gitt, sier Wennemo.

– Alle blir nok ikke fornøyde. Det er viktig at de enkeltpersonene som må bære den største belastningen som en følge av togutbyggingen, blir behandlet med respekt når de skal ha sin rettmessige kompensasjon, sier Ransberg.

– Enige om å være uenige

I dokumentet som utgjør den politiske plattformen mellom Sp, Frp, Høyre og Krf for den inneværende valgperioden, er ikke tog eller jernbane nevnt med ett ord.

At Senterpartiet er i mot tog, mens Frp og KrF er for, vil ikke ha noe å si for framtidig samarbeid mellom partiene som styrer kommunen, mener Jørgensen og Wennemo.

– Vi har vært klare på vårt syn lenge før samarbeidsavtalen ble underskrevet, så det vil ikke ha noen konsekvenser, sier Jørgensen.

– Det ble diskutert da samarbeidsavtalen var oppe til behandling og vi var enige om at vi var uenige, forteller Wennemo.

Kommentarer til denne saken