Duoen har nylig hatt sin debut på det norske G15-landslaget Det skjedde i en turnering en femnasjoners-turnering i Østerrike og Italia. At den lokale duoen tilhørte de som trener Gunnar Halle ga mest spilletid i turneringen, fortalte at gutta tydeligvis hadde kvittert for uttaket på en prima måte. Begge fikk tre kamper fra start, samt innhopp i en kamp.

– Både Daniel og Even leverte gode prestasjoner. Samtidig fikk de et lærerikt møte med internasjonal fotball og hva som venter der, sier Gunnar Halle til Indre Akershus Blad.

Han er også rimelig godt fornøyd med resultatene i de fem kampene; Seier 4-2 over Østerrike og 2-0 over Romania, mens det ble knepne tap 1-2 mot Portugal og 2-4 i avslutningskampen mot Slovenia. Sistnevnte ble avgjort på straffespark da det sto 0-0 ved ordinær tid.

Kjente det dunka

– Jeg kjente hjertet dunka, innrømmer Even med adresse til debuten mot Østerrike.

Det var en drøm som gikk i oppfyllelse for ham denne dagen. Det var dette han har jobbet for helt fra han første gang ble tatt ut til landslagssamling for G15 tidligere i år.

Etter å ha spilt i BSF-drakta de første årene av karrieren, gikk turen til LSK som tiåring. Det innebærer mye farting til og fra Åråsen for trening og kamper, men Even trives definitivt med det.

– Landslagsspill er god belønning for jobbingen. Jeg ble også delte også tittelen Man of the match på det norske laget sammen med en av lagkameratene. Det var stort, forteller Even.

– Hva var største forskjellen på hjemlig og internasjonal fotball?

– Alt gikk raskere og det var større fysikk, så jeg vet hva jeg må jobbe mest med.

Scoret – Ajax neste

I tillegg til landslagsdebut og fire bokførte kamper med flagget på brystet som kompis Even, kunne også Daniel bokføre sitt første landslagsmål. Scoringen hans punkterte matchen mot Østerrike på stillingen 3-2 til Norge, og er også verdt et par linjer;

«I sluttminuttene sikret Daniel Skaarud seieren da han tok med seg ballen over halve banen før han satte inn Norges fjerde mål alene med keeper», står det i kampreferatet på Norges fotballforbunds hjemmeside.

Det hører med til historien at det var Even som hadde assist på scoringen. Sistnevnte avklarte en corner i eget forsvar. Daniel snappet opp ballen omtrent på midtstreken.

– Da var det bare å sette fart, og det var gøy å se ballen i mål, sier Daniel på telefonen fra gutterommet hjemme på Bjørkelangen, vel hjemme igjen fra turneringen.

Samtidig røper han at han nå har tatt opp jakten på storebror Apipon Tognoys landslagsmeritter på aldersbestemte lag.

– Han har 30. Klart jeg må slå’n, sier han offensivt og optimistisk.

Først skal han imidlertid til Nederland og Ajax. Det er bare en drøy uke til. Dit er han invitert gjennom LSK, der han allerede spiller på juniorlaget.

– Det blir spennende å få mulighet til å vise meg frem for dem. Jeg gleder meg skikkelig.

Roar Ness, også han fra Bjørkelangen, er assistenttrener for LSKs juniorlag. Her har han Daniel med i stallen, mens Even hospiterer på laget.

– Begge gutta er store talenter og jobber hardt for å utvikle seg til bedre spillere. Jeg vil si at disse to gutta er to av de aller mest spennende spillerne i 2007-kullet på Romerike.