I starten av desember skrev Indre Akershus Blad om Terje Grime som var på vei til sitt livs eventyr.

Han er med i et team som skal til Sydpolen for å tilrettelegge for forskerne som arbeider i Antarktis, samt drift av stasjonen. Teamet skulle etter planen lette fra Norge 15. desember, men foreløpig sitter crewet fortsatt i karantene. Det vil seg bare ikke.

– Foreløpig ser det dårlig ut, med utrolig mye dårlig vær. Det er mye snø og vind, og whiteout. Du ser kanskje to meter foran deg. Det har vært dårlige værforhold der før, men aldri så lenge. Mye tyder på at været bare blåser rundt Antarktis og holder seg der, forteller Grime til lokalavisa, tre uker etter at han egentlig skulle reist.

Det er med andre ord logistikken det står og faller på. For i tillegg til værforholdene, fikk den ene kapteinen til det privatchartrede flyet påvist korona.

– Den beskjeden fikk vi fem minutter før det siste møtet før avgang. Da var det bare å pakke ut igjen!

Vanskelig i jula

Ja, det er kjempekjedelig å sitte i karantenen på den måten, men tiden går jo.

– Vi holder det gående. Jeg er her med en veldig fin gjeng og vi holder humøret oppe. Vi fikk til en fin julaften hvor alle bidro. Det samme på nyttårsaften.

Disse to høytidsdagene var også de verste han har hatt i alle disse ukene.

– Julaften og nyttårsaften var veldig spesielle dager. Rett og slett vanskelig, for jeg er så nærme familien min, uten å kunne være med dem. Men jeg ble med på det som skjedde her, og det gikk greit. Vi hadde det moro, men det var ikke slik jeg ønsket å feire dagene. Heldigvis har jeg mye kontakt med dem, både ungene og kona. Og så får jeg noen snapper. Vi har begynt å venne oss til situasjonen. Nå som de to verste dagene er over, er det jo bare hverdager igjen, sier Grime og tenker litt.

– Jeg får ikke gjort annet enn å gjøre det beste ut av det hele.

Håper på snarlig avreise

Ventetiden brukes flittig. Frokost-buffeten serveres på gangen, og blir fulgt opp av en gåtur.

– Deretter er det litt fritid før det er lunsj, etterfulgt av en lengre gåtur. Så trener vi litt, enten sykling eller styrke. Det er ofte én som holder treningen, så blir de som vil med. Etter middagen har vi begynt med «kino». Da streamer vi en film på kvelden, og sånn går no dagan. Ventetiden er kjedelig, men det går jo. Det verste er at vi trengs så sårt der nede.

Grime er en del av en kohort på fem mann. De har ikke mistet håpet om at de snarlig får reist sydover.

– Vi må nedover og vi krysser fingrene for at det blir mulig til helgen. Situasjonen forandrer seg raskt, og vi må være pakka og klar til å reise relativt fort når avgjørelsen tas. Det er mulig at turen blir noe lenger enn planlagt også.

Fetsokningens bagasje står helt klar.

– Jeg sender en bag med skittentøy hjem til kona, og mangler bare å putte noen småting i kofferten. Om vi blir sittende i karantene i fem dager til, sies det at det er rekord i denne sammenheng. Det er jo ikke en rekord vi har så lyst på, men når vi først har sittet så lenge....