Finn.no slår svindel-alarm: Ber deg la være å betale

ADVARER: Geir Petter Gjefsen er ansvarlig for forbrukertrygghet i Finn. Han ber folk slutte å betale for noe man ikke har fått.

ADVARER: Geir Petter Gjefsen er ansvarlig for forbrukertrygghet i Finn. Han ber folk slutte å betale for noe man ikke har fått.

Av

Det legges årlig ut rundt 8 millioner annonser på nettstedet finn.no. Statistisk sett er omtrent 0.02 prosent av disse annonsene forsøk på svindel.

DEL

Politiet, bankene og nettstedet jobber stadig med å luke ut svindlerne fra handelsportalen, mens kriminelle utvikler nye metoder for å lure godtroende nordmenn.

«Jeg har en stund undret ved tanken på hvor lett det er å svindle på finn».

Slik startet et innlegg av en anonym bruker på nettsamfunnet freak.no (innlegget ble senere fjernet).

Videre legger han frem tanker om å legge ut falske annonser hvor varen er billigere enn i butikk, og at han kun tar imot betaling før varen blir sendt. Deretter spør han nettsamfunnet om hvorvidt han kan beholde anonymiteten i prosessen, med falskt navn og uregistrert telefon.

Svindlet 10 personer for 100.000

Rett etterpå får han svar av en annen anonym bruker som forteller at han har svindlet brukere på finn.no opptil 10 ganger.

«Selger ett dyrt produkt langt unner hva andre gjør og bor da kontaktet av mange som vil kjøpe. Finner så en kjøper som bor så langt som mulig unna og sier jeg skal ha 50 prosent av pengene først. Det går de fleste med på og de mot tar aldri noe fra meg. Jeg har bruk eget navn og fått penger over vips»

Brukeren skriver deretter at kun én av disse sakene gikk til forliksrådet, og at fortjenesten har vært på rundt 100.000 kroner.

En tredje bruker foreslår også at man kan legge ut våpen, helst pistoler, som krever våpenkort. Deretter vil svindleren få mulige forespørsler fra dem som ønsker å kjøpe våpen uten tillatelse:

«Da går di værtfall ikke til politiet»

En drøm for dem som driver med slikt

Andre på nettstedet hyller handelsportalen som en gave for svindlere:

– Å svindle på Finn er jo en drøm for dem som driver med slikt. Politiet gir stort sett faen, og med minimale forberedelser er det vanskelig for offeret å gjøre noe annet enn å anmelde.

Falske annonser med ikke-eksisterende varer er den mest vanlige formen for svindel på finn.no, opplyser Geir Petter Gjefsen, ansvarlig for forbrukertrygghet i Finn.

– Vårt inntrykk er at de aller fleste handlene går som det skal, men likt som ellers i samfunnet er det noen som ikke klarer å oppføre seg. Slik svindel er den vi ser oftest, og vi oppfordrer brukere til å ikke betale for noe man ikke har fått.

Han forteller også at FINN jobber kontinuerlig med å luke ut svindlere fra portalen, men at det er tilnærmet umulig å bli kvitt problemet fullstendig.

– Vi stopper mange svindlere før annonsene blir lagt ut, men en del av dem som gjør dette er dyktige. Det er også en del som tar vurderingen at politiet ikke kommer til å gjøren noe med disse sakene. Sånn sett er de ikke redd for å vise navn eller brukerprofil verifisert med BankID – eller å oppgi eget bankkonto- eller telefonnummer.

Svindel som levebrød

I 2018 skrev TV 2 om 57-åringen bosatt i Filippinene som livnærte seg av å legge ut falske annonser på finn.no og foto.no. 57-åringen anslo selv at han har lurt rundt hundre personer, og fortalte at han ikke var stolt over virksomheten. Til tross for politianmeldelser fra hele landet, hadde norsk politi vansker med å stoppe svindelforsøkene, og etterforskningslederen ved Larvik politistasjon opplyste da til TV 2 at de ikke hadde ressurser til å prioritere slike saker.

Politiinspektør i Sørøst politidistrikt, Magnar Pedersen, oppfordrer allikevel alle fornærmede i slike saker til å kontakte politiet.

– Jeg kan ikke uttale meg for norsk politi generelt, men om noen distrikter ser så mye alvorlig kriminalitet at slike saker nedprioriteres, så er dette forståelig. Vi forsøker allikevel å demme opp så det ikke er noen områder som ikke straffeforfølges.

Han opplyser at de jevnlig får henvendelser fra personer som har betalt for varer som aldri kom frem. Ofte er det snakk om dyre varer som Macbook, TV-er eller iPhone til en usedvanlig lav pris. De fornærmede har deretter betalt deler av, eller hele, beløpet i forkant. Noen ganger sender også svindlerne kvittering på at varen er sendt – som da ofte er en falsk utskrift, eller et bilde de gjenbruker.

Tom bankkonto

Pedersen har flere eksempler på nettbedragere som har blitt straffeforfulgt grunnet svindel med falske annonser. I det verste tilfellet hadde vedkommende lurt over 50 personer, med en samlet sum på rundt 350 000 kroner.

– Problemet her er at politiet kommer inn i etterkant – og da gjerningsmannen først ble funnet var bankkontoen tom, så erstatningskrav blir utfordrende å sluttføres.

Ved en annen, nylig rettssak, hadde den siktede begått bedrageri mot 13 personer som hadde betalt mellom 1000 og 10 000 kroner til vedkommende.

– Det er veldig belastende for de det gjelder, og selv om det er små beløp. Vi er satt til å prøve å beskytte all lovlig virksomhet og beskytte de som blir svindlet.

Utspekulerte svindlere

Selv om falske annonser er den vanligste svindelen på FINN, forteller Geir Petter Gjefsen at det finnes andre, utspekulerte svindelvarianter på nettportalen. Flere eksempler på dette står beskrevet i egne oppslag på hjelpesenteret til nettstedet. Ofte handler det om SMS eller e-post fra enten Finn eller falske brukere som lokker mottakere til å trykke på en link. Hvis mottakeren deretter fyller inn epostaddresse og passord, kan uvedkommende få tilgang til brukerkontoen.

Finn.no hadde tidligere et alternativ for trygg betaling med SPID, som senere ble fjernet. Nettstedet advarer derfor mot henvendelser til å betale gjennom et slikt alternativ.

I januar i år gikk DNB også ut med en rapport som advarer mot en ny bedragerimetode som skjer via FINN. Her får også brukere en link via e-post, som lenker til en søknadsprosess som tilsynelatende utgir seg å være fra en anerkjent bank. Her blir brukere lokket til å oppgi BankID og passord, som deretter blir stjålet av svindlerne. Rapporten beskrev også at det fra 2018 til 2019 var en 25 prosents økning i forsøk på bedrageri mot banken.

Magnar Pedersen tror slike svindelforsøk kan ødelegge for seriøse aktører som driver lovlig virksomhet på internett, da folk blir mer skeptiske og redd for å bli lurt. Han har allikevel ett tips til nordmenn som ønsker å gjøre kupp på netthandel.

– Vær skeptisk hvis et tilbud virker for godt til å være sant.

Artikkeltags