KAMPANJE! Få full digital tilgang og papiravisen i fire uker for kun 49,-

[Nettavisen:] Regjeringen foreslår 2,8 milliarder kroenr i skatteletter i 2017. Dette kommer i tillegg til tidligere reduksjoner i skatter og avgifter på 18 milliarder kroner de siste fire årene.

Vi følger budsjettfremleggingen tett: Se alt om statsbudsjettet her!

I gjennomsnitt får man 900 kroner i skattelettelser neste år, viser denne tabellen fra statsbudsjettet.

I neste års statsbudsjett får de aller fleste lavere skatt på inntekt.

Men mest har gått til de med høyest formue ved at formueskatten er redusert fra 1,1 til 0,85 prosent, mens arveavgiften er fjernet. Redusert formueskatt har gitt 4,8 milliarder kroner i skattelettelser.

Marginalskatten på lønn reduseres for de aller fleste, og mest for de med laveste inntekter.

I neste års statsbudsjett kommer ingen ny lettelse i formueskatten, ut over at bunnfradraget heves med 80.000 kroner til 1,48 millioner kroner.

Slik blir skatten din

Den største endringen er å fortsette senkelsen av såkalt alminnelig skattesats senkes fra 25 til 24 prosent, og varsler at det blir satt ytterligere ned til 23 prosent i 2018.

På toppen kommer fire trinn i den såkalte trinnskatten, der alle innslagspunktene øker med 2,7 prosent - altså omlag som prisstigningen.

De maksimale effektive marginale skattesatsene senkes med 0,2 prosentpoeng til 46,7 prosent.

Hvordan dette slår ut avhenger av din formue og lønn, men de aller fleste får litt lavere skatt i 2017.

Pendlerfradraget økes fra 1,50 til 1,56 kroner per kilometer, og veier opp for økningene i avgifter på bensin og diesel for pendlerne.

Derimot gjør regjeringen ingen endringer på spareordningene for boligsparing for ungdom eller individuell pensjonsordning.

Lavere skatt på overskudd

De største skattelettene går til selskaper, som får redusert overskuddsskatten til 24 prosent. Kostnaden for staten blir 2,7 milliarder kroner i mindre overskuddsskatt.

Denne skatten er senket over flere år, men ligger fortsatt vesentlig høyere enn gjennomsnittet i EU og OECD.

Dette finansieres av en ny skatt på finanssektoren, som kommer til å innbringe 2,3 milliarder kroner.