– Ikke best, men hyggeligst

TALENT OG MENTOR: Christian Illidi er Michael Knudsens mentor på enduroarenaen. FOTO: ROGER ØDEGÅRD

TALENT OG MENTOR: Christian Illidi er Michael Knudsens mentor på enduroarenaen. FOTO: ROGER ØDEGÅRD Foto:

HJELLEBØL/AURSKOG: Michael Knudsen er en ung motorsportutøver som kjører raskt. Men enda viktigere: Han er en utmerket ambassadør for Fair Play.

DEL

NMK Aurskog-Hølands enduroess Christian Illidi har tatt den hyggelige unge mannen under sine vinger.

Ordene i overskrifta tilhører Christians pappa og støttespiller Giancarlo Illidi, og henspiller på unge Knudsen innstillingen til sporten han nettopp har startet med å utøve.

Det var på NMK Aurskog-Hølands 101-årsløp nylig det skjedde. Hendelsen som mange snakket om etterpå. Hendelsen som gjorde at Knudsen vant en Fair Play-pris i etterkant.

Michaels kompis, Henning Tørbak Johansen hadde kantret med motorsykkelen og lå hjelpesløs i gjørma med sykkelen over seg, da Michael kom kjørende.

– Henning fikk løs det ene beinet, men fikk ikke sykkelen opp, så jeg hjalp ham. Jeg gjorde bare som dere sa, sier Michael og ser på Giancarlo og Christian da Indre har fått audiens på de to sistnevntes hjemmebane på Harkerud i Aurskog.

Giancarlo bekrefter guttens historie.

– På førermøtet i endurokonkurranser, uansett nivå, oppfordres det til Fair Play, og at førerne skal hjelpe hverandre, nettopp i situasjoner som dette. Når dette skjer, skal den anslåtte tiden den som hjelper bruker, trekkes fra sluttida, forteller Giancarlo Illidi.

Michael, som kjører for Rømskog IL, kom på en sjuendeplass av 14 i sin klasse, noe han er veldig godt fornøyd med.

I tillegg til Fair Play-prisen og 3.000 kroner, vant dessuten gutten på idealtid, som også var med i konkurransen på Bjørkelangen.

Det er vel sånt som på godt norsk kalles karma!

Mentor Christian er veldig godt fornøyd med innstillingen til «eleven» sin.

– Jeg blir veldig glad når jeg får høre sånne historier. Selv om ikke Michael vant klassen sin, så var det dessuten en veldig god sportslig prestasjon bare å fullføre løpet, løypa var nemlig veldig våt og gjørmete, etter tungt regnvær dagene i forkant.

Michaels mamma Irene Marie Larsen forteller at gutten hennes er omsorgsfull i utgangspunktet.

– Han ville hjulpet kameraten sin uansett, uavhengig av hva som ble sagt på førermøtet, sier mammaen, mens Michael nikker samtykkende.

13-åringen har en fortid som fotballspiller. Nå har han kjørt enduro i halvannet år, og det er ingen tvil om at motordur er mer stas enn lærkula.

– Jeg liker fart og spenning. Selv om jeg forstår at det er viktig å være hyggelig, har jeg jo heller ingenting imot å bli best heller. Jeg ønsker å kjøre raskest mulig i hvert løp, bedyrer Knudsen.

Mentor Christian mener det aller viktigste er å ha det moro.

– Når’n er blid så går det fortest. Det er noe i dét. Mange snakker om at du må ha spisse albuer for å nå toppen. Det stemmer ikke. Jeg opplever mange eliteutøvere i den ypperste verdensklasse som veldig hyggelige. Det hindrer dem ikke fra å være best i sin idrett, fastslår Illidi.

Pappa Tom Knudsen er full av lovord om far og sønn Illidis innsats for gutten deres.

– Det er gull verdt å bli tatt vare på tidlig i karrieren av så fine fyrer. Å kunne komme hit og mekke sykkel på det flotte verkstedet til gutta og å bli backa opp med gode råd på trening og under konkurranse er trygt og godt. Generelt sett må jeg få si at det er masse hyggelige folk i hele enduromiljøet.

Knudsen presiserer at det er en dyr idrett gutten deres driver med, men det er verdt det så lenge Michael trives med det.

– Da er det verdt det, slår pappaen fast.

Artikkeltags