Takket av en håndballegende: – Jeg våknet halv fire om natta og lurte på om jeg hadde drømt

HEIA LAILA: Laila Heggedals store skare med tilhengere takker for en flott innsats i mange år og ønsker lykke til videre. BEGGE FOTO: JARLE PEDERSEN

HEIA LAILA: Laila Heggedals store skare med tilhengere takker for en flott innsats i mange år og ønsker lykke til videre. BEGGE FOTO: JARLE PEDERSEN

Av

SØRUMSAND: Etter et halvt liv som håndballspiller legger Laila Heggedal (46) nå opp. Tirsdag 13. mars spilte hun sin siste kamp som aktiv. Da må jo sportsspørsmålet over alle sportsspørsmål stilles: Hva føler du nå?

DEL

– Mye vemod, og også mye glede over hva håndballmiljøet har betydd for meg, svarer Laila i et telefonintervju dagen etter kampen.

Å få henne i tale, før kamp, i pausen eller etter kamp, var ikke engang til å tenke på.

Da var hun omringet av forsamlingen som ønsket å gjøre stas på «Vår alles Laila, du er god som gull». Kampen var den siste for sesongen, og utgjorde da også et punktum for lagspill med Sørumsand-damer.

Men ingen avskjed uten jubelbrøl, heiarop, plakater og vaiende flagg fra tribunen. Oppmøtet for å hedre en veteranspiller var organisert ved en superhemmelig gruppe på sosiale medier.

Forebyggende valg

– Snakk om overraskelse. Det var skikkelig moro og skikkelig rørende, medgir Laila, som knapt har landet etter all viraken. Jeg våknet halv fire i natt og lurte på om jeg hadde drømt. Men det er jo virkelig, og jeg er både rørt og ydmyk over all oppmerksomheten jeg har fått. Det var så mange som kom, familie, venner, kollegaer fra skolen, flere av elevene mine, klubbkamerater og folk jeg har vært trener for. Helt fantastisk flott, sier en rørt Laila Heggedal.

Samtidig er hun også litt lei seg. Hun forlater ikke laget med lett hjerte, men det er likevel med et bevisst valg.

– Som håndballspiller er du lett utsatt for skader. Jeg gir meg mens leken er god, for å ta vare på kropp og helse og ha gode treningsmuligheter videre, forklarer Laila.

Vil holde kontakten

I sum har hun spilt håndball halve livet, nesten.

Hun begynte som tolvåring og fulgte laget til 4. divisjon før hun hoppet av som nittenåring. Nå fulgte år med studier, jobb, ekteskap og barn.

Så kom forespørselen fra en håndballspillende niese om å styrke laget som voksen dame. Laila, den gang 33 år, takket ja, og hun kan i dag se tilbake på 13 år i det hun omtaler som en fantastisk miljø.

Trener gjennom ni år, Knut Thomas Johnsen, og jentene på laget, har betydd mye.

Hun forteller om et samhold av de sjeldne, der man har heiet hverandre frem og spilt på lag, bokstavelig talt. Fellesskapet, og at hun ikke har pådratt seg noen skader, er blant høydepunktene disse årene.

Nedturer, nei, det er vel kun en, det at hun slutter. Men det er ikke umulig at hun hiver seg på en trening eller to med gamle lagkamerater. Så håper hun på god rekruttering etter hvert, slik at laget består. Sørumsand-damer ligger i dag i 6-divisjon, og Laila snakker om glimt av godt spill. Tirsdagens kamp mot Borgen endte med hjemmeseier 21-17, hvorav dagens hovedperson sto for to av dem. Og sluttplassering på tabellen?

– Midt på treet, eller litt under, sier en humørfylt Laila Heggedal.

Artikkeltags