Damefotball på skauen igjen

STARTER OPP IGJEN: Lederne Henning Fagersand (t.v.) og Jonas Sundsrud og resten av Setskog/Rømskog-jentene er klare for å gjeninnføre damefotball på Skauen igjen. ALLE FOTO: ROGER ØDEGÅRD

STARTER OPP IGJEN: Lederne Henning Fagersand (t.v.) og Jonas Sundsrud og resten av Setskog/Rømskog-jentene er klare for å gjeninnføre damefotball på Skauen igjen. ALLE FOTO: ROGER ØDEGÅRD

SETSKOG/RØMSKOG: Sist gang Setskog hadde et damelag i fotball var tidlig i dette årtusenet. Nå er ventetida over. Som en Fugl Fønix gjenoppstår damefotballen fra asken på skauen neste sesong.

DEL

Stammen i laget blir årets J17- lag på Setskog/Rømskog.

Indre fikk audiens da J14 og J17 på Skauen hadde sesongavslutning i samfunnshuset på Setskog.

Entusiasmen var stor, og det samme var oppmøtet.

Flere på J14-laget hadde hjulpet J17-laget i år, da sistnevnte lag sleit med sykdom og skader underveis i sesongen.

Det er på disse jentenes unge skuldre damefotballen skal bygges opp på nytt igjen på Skauen.

Takker foreldrene

I løpet av kvelden røpet «programleder» for kvelden, og en kar i støtteapparatet på J17, Henning Fagersand, at det er foreldrene klubbene kan takke for at damefotball igjen blir en realitet.

– 17 år er eldste trinn i jentefotballen, og vi tenkte at «dett var dett» og at det hadde vært en fin reise med disse jentene i en årrekke, men at laget var historie. Så kom foreldrene til oss og spurte hvorfor det ikke var mulig å starte et damelag neste år. Da ville jentene deres ha et sportslig tilbud også neste år. Uten dere hadde det ikke blitt noe lag. At dere er med på laget har alt å si, sa Fagersand til foreldregruppa, som møtte opp mannsterke denne kvelden.

Fagersand og resten av støtteapparatet som har sagt ja til å stille opp neste år, fortalte at signalene fra spillergruppa tyder på at de fleste vil være med videre.

Det er litt av en arv jentene overtar. Damefotball ble startet på Setskog allerede tidlig på 1970-tallet, og på Rømskog enda tidligere.

Allerede i 1977 spilte Setskog cupfinale, og i 1992 kom krona på verket. Da vant Setskog/Høland cupfinalen.

Tidlig på 2000-tallet ble klubben flyttet innover og fikk navnet Team Strømmen.

Kontroll på økonomien

Økonomi ble et spørsmål på møtet, men etter en runde blant foreldre på laget ble det klart at både sponsorer og dugnader sto i kø, hvis jentene – og foreldregruppa gadd.

Det er det ingen som helst tvil om at de gidder!

Stallen per dags dato teller 16–17 spillere.

– Det er litt for snaut, og vi kommer til å kontakte en del eldre spillere for å høre om de vil spille for oss. Og dersom andre jenter/damer leser dette i Indre: Ta kontakt, oppfordrer Henning Fagersand.

Trener er ennå ikke på plass, men her jobbes det også på spreng.

– Kort vei opp!

– Derfor er det ikke klart ennå hva slags sportslige ambisjoner vi vil ha foran neste sesong. Det som i alle fall er klart, er at vi starter i nederste divisjon, noe som betyr 4. divisjon i Akershus Fotballkrets. For herrene er jo nederste divisjon 9., så det er adskillig kortere vei opp for oss, konstaterte Fagersand foran en humrende forsamling.

Gøyale ambisjoner

En prat med et par av neste års seniorspillere på damelaget, som vil administreres av Setskog IF, røpet i alle fall én altoverskyggende ambisjon.

– Å ha det gøy! Det var utrolig inspirerende å høre de tidligere storspillerne Ranveig Karlsen, Tone Burås og Katrine Nysveen fortelle om cupfinaler og landskamper. Spesielt artig var det at de også mente at det viktigste var å ha det gøy. Jeg ble ekstra motivert av å høre dem fortelle om klubbhistorien, sier Ingvild Tørnby (17) fra Rømskog.

Linn Nordby (16) fra Setskog fremhever det sosiale miljøet på laget som viktig.

– Mange av oss har ikke spilt fotball i mer enn fem-seks år, men vi er en veldig sammensveiset gjeng likevel. Fra å ligge på bunnen på tabellen og tape 0–13 har vi dessuten blitt bedre år for år, og til slutt var vi i tabelltoppen. Vi er gode på å ha det gøy, og det er ingen tvil om at det blir utrolig stas å løpe ut fra garderobene i det nye klubbhuset og ut på Setskog stadion, forhåpentligvis med en del tilskuere rundt banen, på den første hjemmekampen til våren, sier en forventningsfull Nordby.

Ungjentene satt med ørene på stilker da nestorene Ranveig Karlsen, Tone Burås og Katrine Nysveen fortalte om sine karrierer i gult og blått under fotballavslutningen på Skauen.

Ranveig Karlsen innledet med å fortelle forsamlingen om den dagen tidlig på 1970-tallet da moren hennes fikk besøk av Solveig Åserud.

– Tok ballen i hendene

– Solveig spurte mamma om de ikke skulle starte et damefotballag på Setskog. Jeg var 12 år gammel og sto og vasket opp mens de snakket og jeg husker jeg ba en stille bønn om at jeg skulle få bli med og trene. Og det fikk jeg lov til. Jeg var sjeleglad, selv om de første treningene inne i gymsalen ble litt problematiske. Det var nemlig en gjeng gamle håndballspillere som starta opp laget, og de tok ballen i hendene på refleks så fort ballen havnet litt oppe i lufta, fortalte Karlsen.

Den tidligere landslagsspilleren opplyste også at Rømskog faktisk var før ute enn Setskog med å starte damefotballag.

Selv om ikke damene i Østfold klarte å leve opp til merittene til den blågule naboen, er det verdt å notere seg bak øret.

Karlsen var allerede med da Setskog tapte den uoffisielle cupfinalen i 1977, og var også med og spille noen av de første damelandskampene Norge noensinne spilte, og ble nylig utnevnt til æresmedlem av Akershus Fotballkrets for sin utrettelige innsats for jente- og damefotballen på Romerike gjennom en årrekke.

– Herlig tid

– Det var ei herlig tid. Og det sosiale samholdet mellom oss jentene var det viktigste av alt. Det sier jeg dere jenter: Dusj sammen etter treninga. Når skal dere ellers få sjansen til å prate dritt om trener’n?, sa Karlsen mens latteren runget i lokalet.

Den nåværende LSK-treneren ble rørt over engasjementet for damefotballen som kom for en dag på dette møtet.

– Det gjør noe inne i hjertet mitt. Denne klubben er i blodet mitt. Det er utrolig morsomt å se engasjementet.

Katrine Nysveen, som var med da Setskog/Høland FK vant cupen for 25 år siden, mente det viktigste er å ha det gøy – både på trening og i kamp.

– Alle prater om at det er så viktig å sette seg mål. Jeg hadde aldri noe mål om å spille på landslaget, men jeg kom dit likevel. Dersom noe er gøy, så er det artig å gjenta det. Da er det lett å gå på treninga, og trener du mye, blir du bedre. I tillegg hjelper det å være seg sjøl, slo aurskogjenta, som i dag bor på Sørumsand, fast.

Tone Burås, også cupmester i 1992, fortalte at hun fikk venner for livet gjennom fotballen.

– Vi var en god blanding av jenter fra nærmiljøet og utenfra. Det er minner jeg bestandig vil ha meg.

Det som slo oss da de tre legendene fortalte fra sine karrierer, var at de berettet vel så mye om det sosiale aspektet som de viktigste kampene. Damene var blant annet usikre på hvor mye cupfinalen endte i 1992.

En av dem foreslo 4–1. En kikk i historiebøkene avslører at resultatet var 3–0.

Personlige meritter var damene heller ikke så opptatte av.

Selv om det kun blir spekulasjoner skal undertegnede vedde ganske mye på at sistnevnte faktor ville spilt en hovedrolle dersom det var noen karer som skulle fortelle om SIN storhetstid på et slikt arrangement...

Artikkeltags