Med fotballen som levebrød

FOTBALL SOM YRKE: Kristoffer Lie har staket ut fotballen som levebrød. Nå er han i gang. Senhøstes i fjor ble han ansatt som klubb- og spillerutvikler i en heltidsstilling i Røa IL.

FOTBALL SOM YRKE: Kristoffer Lie har staket ut fotballen som levebrød. Nå er han i gang. Senhøstes i fjor ble han ansatt som klubb- og spillerutvikler i en heltidsstilling i Røa IL. Foto:

Av

Fosser: Kristoffer Lie har tatt første steg mot sitt store mål; Fotballen som levebrød.

DEL

For to måneder siden, tiltrådte 29-åringen en heltidsstilling som klubb- og spillerutvikler i Røa IL.

De fleste forbinder vel umiddelbart Røa med Martin Johnsrud Sundby, men klubben tilhører en av de store også i fotballsammenheng. Ikke bare på grunn av kvinnelaget som har hentet hjem fem seriegull og like mange cupmesterskap, men fotballgruppa i Røa er en gigant også breddemessig og teller i dag over 1.100 spillere.

Sikter mot toppen

Når Indre møter den ambisiøse karen fra Fosser til en prat, stikker han ikke under en stol at han har et mål om en gang i framtida å ta steget inn i en leder-trenerrolle i norsk toppfotball.

– Det er nok en stund til det kan skje, og det er en kompleks vei å gå, sier Kristoffer.

Han ser starten i Røa IL som et første steg på veien. Der går han løs på en allsidig oppgave.

Under hovedbeskrivelsen som klubbutvikler skjuler det seg følgende oppgaver for fosserkaren:

Hovedtrener for jenter 15 og gutter 13 år. Spillerutvikler for gutter 13–19 år, leder for alderstrinnene 8–9 år og trener på klubbens fotballakademi.

– Ja, jeg har fått nok av utfordringer, og har så vidt kommet i gang. Men jeg gleder meg til fortsettelsen, sier Kristoffer.

Like forut for ansettelsen hadde han avsluttet masterstudie innen fotball på John Moores University i Liverpool og jobb i Everton FC. I løpet av februar er han også i mål med fullføringen av sin UEFA A-lisens. Og fra før har han et årsstudium i fysiologi og anatomi fra Santa Barbara City College, USA og en Bachelor i idrettsvitenskap med fordypning i coaching fra Høgskolen i Hedmark, samt treneroppgaver i Elverum fotball og LSK og for aldersbestemte kretslag i Akershus fotballkrets.

To forutsetninger

Lysten på å livnære seg av fotballen har ligget der lenge.

– Jeg visste imidlertid at en grunnleggende betingelse var en mastergrad innen idretten. Dernest ønsket jeg å ha noe å falle tilbake på dersom ikke drømmen ikke skulle la seg realisere. Derfor sørget jeg for studier som ga meg PPU-godkjenning som lærer før jeg satset på masterstudiene i Liverpool, foreller han.

Kristoffer Lie er klar over at norsk fotball står foran store utfordringer, både i topp og bredde. Landslaget er på bortimot historisk lavnivå, både for damer og herrer, og frafallet blant de unge helt opp til junioralder er også bekymringsfullt. At fotballen ikke er eneste idrett som sliter med dette, er fattigmanns trøst.

Talentsatsing og breddefotball

For hard satsing på talentene i ung alder, er en ting det har vært fokusert på. Andre debatter som går jevnt og trutt er topping av lag, og om barneidrettsreglene som krever at det ikke opereres med tabeller før fylte 13 år snart er avleggs.

– Dette er en vanskelig debatt. Fotballen skal ha plass til alle. En del ønsker å bli gode og satse mot toppen, og har vilje, motivasjon og glede av å bruke mye tid på dette. Andre, og de langt fleste, har fotballen som sosial samlingsplass og spill på lavere nivå som mål. Det må legges til rette for alle. Jeg mener at det er viktig for klubbene å være tydelig på om de ønsker å prioritere ambisiøs satsing eller å være en breddeklubb. Dette gjør det enklere for de unge å velge hvor de vil gå. Men samtidig skjer det noe med spillere fra år til år. Det er ikke gitt at en som dribler av alle på et 12–13 årslag blir noen stor stjerne. Karakter, interesse, tilstedeværelse, innsats og viljen til å betale prisen for å nå toppen i form av treningsmoral og tålmodighet, er like viktig for suksess.

– Hva med belastningen på unge talenter? Det snakkes om utbrente spillere allerede i junioralder?

– Vi kan nok bli flinkere til å justere trenings- og kampbelastningen, og ikke drive rovdrift på talenter. Her har vi en jobb å gjøre, både vi i apparatene rundt lagene, men også en del foreldre nedover i aldersklassene. Dessverre ser vi altfor mange slike som tilsynelatende ønsker å realisere egne brutte fotballdrømmer gjennom barnet sitt. Det er sjelden noe lykkelig valg.

– Noe fasitsvar om hvordan redusere frafallet?

– Nei. Som nevnt er det viktig at hver og en har mulighet til å finne seg et nivå han kan dyrke fotballinteressen sin på, uansett talent og ambisjoner, og her er de respektive klubber nøkkelen. Samtidig har det blitt så mange andre tilbud å velge mellom oppover i tenårene at fotballen blir ned- eller vekkprioritert. Norsk fotball har utfordringer, men også store muligheter.

Artikkeltags