Bygd på dugnad i 100 år

GAMMEL OG UNG: Den eldste, gjenlevende formann i SIF, Odd Wølner, i samtale med dagens styreleder, Siri Revelsby. – Det viktigste i et idrettslag er et godt miljø og idrettsglede, er de enige om.foto: torill funderud

GAMMEL OG UNG: Den eldste, gjenlevende formann i SIF, Odd Wølner, i samtale med dagens styreleder, Siri Revelsby. – Det viktigste i et idrettslag er et godt miljø og idrettsglede, er de enige om.foto: torill funderud

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

SØRUMSAND: Uten dugnad, ingen idrettsforening. Slik var det for 100 år siden og slik er det i dag.

DEL

– Vi er like avhengige av dugnadsinnsats i dag som i starten, men oppgavene er litt annerledes. Jeg er imponert over hva de de fikk til på dugnad da SIF ble etablert og bygd opp.

Det sier dagens styreleder, Siri Revelsby, etter å ha hørt Odd Wølner som ledet SIF for 70 år siden, fortelle fra sin tid i foreningen.

Den gangen stilte medlemmene med hakke og spade og bygde bokstavelig talt alt fra bunnen av.

Odd Wølner ble født snaut tre år etter at SIF ble stiftet og feiret sin 97. bursdag fredag. Med halvparten så mange år på baken er Siri Revelsby bare ungfolen i forhold.

Men SIF er blitt en velvoksen klubb. Med dagens medlemstall på rundt 1500, er det langt flere enn det som i det hele tatt bodde på Sørumsand den gangen SIF ble stiftet. I 1900 var det registrert 280 beboere på Sørumsand.

Stedet var i vekst også på den tida, og tilflyttingen var relativt stor til den lille stasjonsbyen.

Rundt togundergangen utviklet det seg etter hvert et sentrum med blant annet kolonial og meieri, mens det fortsatt lå bondegårder, eplehager og småbruk der butikksentrene ligger i dag.

– Sørumsand er veldig forandret. På slutten av 20-tallet drev faren min en gård som lå der rådhuset og den videregående skolen er i dag, forteller Wølner, som har sett utviklingen av Sørumsand siden han flyttet hit i 1927, og han drev selv bokhandel her i mange tiår.

– Nå er stedet nesten ikke til å kjenne igjen.

Mange 100-åringer

På begynnelsen av 1900-tallet ble det i gjennomsnitt registrert femten nye idrettslag i året her i landet.

Det samme året som SIF ble etablert, ble det stiftet over tretti idrettslag i Norge – LSK og Rosenborg er blant de andre idrettslagene som også fyller 100 år i år.

Wølner husker godt da Idrettsparken ble etablert der den ligger i dag. Den første tida holdt SIF til i det som het Tomteskauen som lå innenfor verkstedet på Sørumsand.

Da Festiviteten ble bygd på 30-tallet, ble alle arrangementene holdt der og det var et samlingssted for SIF fram til en dugnadsgjeng bygde klubbhuset i Idrettsparken i 1963.

Han forteller at Adolf Vestby sørget for kjøpet av Vestbyhavna av Tømmerdireksjonen, der han jobbet. Slik fikk idrettsforeningen et stort og fint område å boltre seg på.

– Adolf var faren til Ivar Vestby som jeg vet er mye her nede og gjør en viktig jobb for å holde baner og alt i stand nå, forteller Wølner.

– Terrenget var litt annerledes i Idrettsparken da vi etablerte den første fotballbanen her nede i 1955. Det rant en bekk her og det var et søkk ute på gressbanen som vi måtte fylle igjen og vi måtte grøfte og jobbe mye før det var klart. Da stilte folk opp med egen spade og tok i et tak. Vi hadde ikke tilgang på gravemaskiner den gangen. I starten ble alt arbeid gjort med håndkraft, kan Wølner fortelle.

– Når jeg ser Idrettsparken i dag, er det nesten ikke til å kjenne seg igjen - med flere baner, skatepark, SIF-hallen, den nye tennisbanen og kunstgressbanen. Du verden, det er moro at det går så bra med SIF!

På slutten av 40-tallet, i Wølners tid som formann som det het den gangen, ble også Kuskerudnebben bygd på dugnad. Bassenget ble bygd naturlig i terrenget og plassen ble valgt der mange pleide å bade i elva. Da trengte de ikke grave stort.

– Der var det mest støpning som ble gjort. Bassenget ble bygd på berget og nær elva sånn at vi lett kunne fylle det med elvevann, forklarer Wølner.

Godt forhold

Siri Revelsby er imponert over hva forgjengerne og tidligere medlemmer fikk til med etableringa av fotballbane og etter hvert lysløype, Kuskerudnebben og tennisbane.

– Området her er veldig fint, så beliggenheten er det mange som kan misunne oss! Vi har fortsatt muligheter til utvidelse, sier hun og kan forsikre veteranen om at SIF fremdeles er avhengig av innsats fra medlemmene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Selv om det ikke er behov for like mye håndkraft som før, trenger vi annen hjelp. Det er andre krav til anlegg og HMS (helse, miljø, sikkerhet) i dag, så vi leier inn firmaer til utvidelser og bygging. Men vi er helt avhengige av dugnadsinnsatsen fra medlemmene likevel. Hvis ikke folk hadde stilt opp på vakter i kiosken for å steke vafler eller med å trene lagene våre, bidra med datakunnskap, sende ut fakturaer eller ta ansvar for innkjøp og organisering – ja, da hadde det blitt altfor dyrt å drifte klubben! Vi er også veldig glade for at seniorgruppa møter trofast opp for å vedlikeholde anlegget. Ti til femten karer stiller opp hver eneste uke!

Det imponerer Wølner som også er opptatt av det gode forholdet medlemmene får til klubben sin når de møtes på dugnad.

– Da får de et eierforhold til klubben og laget og det skaper gode forhold i foreningen. Og ikke minst er det hyggelig å gjøre noe sammen med andre!

Framtidsplaner

Revelsby har blikket vendt framover og har store planer for 100-årsjubilanten. Hun tror at en klubb som ikke er i utvikling, raskt kan visne.

– Behovene for å videreutvikle en klubb, er alltid til stede. Nå har vi nylig bygd opp en skatepark og det siste er tennisbane. Framover ser vi behov for en større flerbrukshall. Vi opplever at SIF-hallen er for liten. I tillegg er det over tretti år siden den ble bygd på dugnad og den begynner å bli gammel, mener hun og får humring til svar fra 97-åringen.

– Ja, alt er relativt, innrømmer hun.

– Vi ønsker oss nå en større og bedre hall som oppfyller forventingene dagens brukere har. Det er viktig å ta vare på de medlemmene vi har. Med den veksten som er venta på Sørumsand, må vi også følge opp med et godt tilbud til nye innbyggere.

SIF og Revelsby ser for seg en hall som kan romme flere idretter og aktiviteter og ønsker å ha med seg kommunen i planleggingen. Dette håper hun kan bli en hall der skoleelever kan ha gym på dagtid og der det kan være aktiviteter på kveldstid hele uka.

– Det høres bra ut og dagens unge har sannelig mange muligheter. Jeg håper de fortsatt har like stor glede av idrett som vi hadde da jeg var guttunge, sier Wølner.

Artikkeltags