– Jeg ble kastet inn i dette, men det har vært veldig spennende

NY BOK: Grete Brustad Nilsen fra Ørje er forfatteren bak «Kulturminner langs Haldenkanalen».Foto: Øyvind Henningsen

NY BOK: Grete Brustad Nilsen fra Ørje er forfatteren bak «Kulturminner langs Haldenkanalen».Foto: Øyvind Henningsen

Artikkelen er over 1 år gammel

BJØRKELANGEN: Langs Haldenkanalen finnes det mange kulturminner. Grete Brustad Nilsen har samlet dem mellom to permer.

DEL

Boka «Kulturminner langs Haldenkanalen» er rykende fersk. I boka beskriver forfatter Grete Brustad Nilsen mange typer kulturminner langs Haldenkanalen, som går fra Skulerud lengst sør i Aurskog-Høland til Tistedal i Halden.

I Fortidsminneforeningen i Østfold, som har gitt ut boka, kom tanken om å gi ut en bok om historien rundt kanalen til for over 20 år siden. Den gang var Grete Brustad Nilsen styremedlem i Fortidsminneforeningen i Østfold. Prosjektet har underveis vokst fra en enkel guide til en bred kulturhistorisk framstilling.

I utgangspunktet var det ikke Nilsen som skulle føre boka i pennen.

– Jeg ble kastet inn i dette. Det var litt skummelt, men har vært veldig interessant, sier Grete Brustad Nilsen.

Som bygdebokforfatter og kultursjef i Marker kommune i en årrekke hadde hun god kjennskap til kulturminnene i Marker.

– I arbeidet med boka har jeg har vært rundt og blitt kjent med stedene. Boka er rikt illustrert med både nye og gamle bilder, og jeg har tatt de fleste nåværende bildene, sier Nilsen.

Haldenkanalen er i seg selv et viktig kulturminne. I 2012 vedtok Miljøverndepartementet at kanalen skulle bli en del av Riksantikvarens bevaringsprogram for tekniske og industrielle kulturminner, som også Fetsund Lenser er en del av.

Haldenkanalen var i sin tid en viktig ferdselsåre.

– I gamle dager sognet Høland mer mot Halden, mens man er mer rettet mot Oslo i dag. Gjennom denne boka knyttes de gamle båndene igjen.

Haldenkanalen renner i hovedsak gjennom Østfold, men også Aurskog-Høland, med Skulerud som utgangspunkt, har fått sin del i boka.

«Kulturminner langs Haldenkanalen» tar naturligvis for seg tømmerfløtingen, sagbrukene, dampbåtmiljøet og så videre. Men også byggeskikk gjennom tidene, veier og broer samt skoler og forsamlingshus langs kanalen er en del av boka.

– Det er for eksempel litt om bedehuset Eben Eser på Skulerud, Lundsfossen og Kolstadfoss. I tillegg har kanalbyggeren Engebret Soot fått et eget kapittel, og det samme med Sootkanalen, sier Grete Brustad Nilsen.

– Er boka et oppslagsverk eller noe man leser fra perm til perm?

– Jeg har en venninne som leste seg gjennom hele boka, men det går fint an å slå opp i den, sier Grete Brustad Nilsen.

Boka er gitt ut av Fortidsminneforeningen i Østfold, med støtte fra blant annet Aurskog-Høland kommune.

Artikkeltags