Selv om det høres snålt ut, kanskje til og med egoistisk, har jeg hver eneste dag, funnet meg små fine hverdagsøyeblikk

Av
DEL

MeningerFor en «annerledesuke» det skulle bli.

Jeg satt i lunsjen på personalrommet mandag formiddag og kjente at feberen kom, sammen med verking i skuldrene og sår hals. Rett hjem, ingen ville jo ha meg der. Fra sofaen, med ganske så vanlige forkjølelsesymptomer (ikke corona) har jeg vært på nett med kolleger og elever.

For en merkelig situasjon.

Den ene etter den andre i karantene.

Så stengte skolene. Først videregående, så ungdomskole og barneskole.

Først fredag var jeg sånn noelunde i form igjen, omtrent da resten av Norge stoppet opp. Det skrives i det vide og det brede om viruset i media, jeg lar det ligge. For selv om det høres snålt ut, kanskje til og med egoistisk, har jeg hver eneste dag, fra dette gamle måsahuset, funnet meg små fine hverdagsøyeblikk, og i dag, som alltid på søndager, skal jeg hente de frem, og nyte de en gang til.

Fredagen.

Da alt ble snudd på hodet, og de yngste podene startet med hjemmeundervisning på nett.

Fra mandag er det fullt kjør, fire økter med både innleveringer, oppgaver og prøver hjemmefra, men det ble en myk start på fredag. Så myk at vi i påvente av nye beskjeder på Teams og It`s learning hadde masser av tid sammen i sofakroken. Podene dro frem hver sin gitar, sang og spilte, og jeg ble bare sittende å nyte. Det var et sånt fint øyeblikk. Ikke det at de alltid synger med rene toner, men når de sammen drar en Bon Jovi låt på kassegitaren er det faktisk ganske fint å høre på.

Herlig stund i stua!

Den dagen jeg lo til jeg omtrent kveltes av eget hosteanfall, men likevel ikke greide å slutte å flire.

Regnet hamret mot ruta, og den kalde vinden ulte høyt rundt stueveggene da Baghera hamret desperat på stuevinduet med forlabbene, og ville inn. Pusene bruker alltid stuevinduet som inngang. Blaut katte lukter ille, og det beste en frossen og dryppende våt Baghera vet er å bli tørket og pakket inn i varme håndklær rett fra tørketrommelen.

Minste poden tok på seg jobben, og katta var strålende fornøyd. Purret og malte, og gned seg av vellyst inntil alt og alle som befant seg i nærheten. Så da tok jeg et bilde, for jeg tenkte at dette var et sånt fint hverdagsøyeblikk, men da jeg gikk gjennom bildene etterpå datt jeg nesten av stolen.

For makan til tryne på katta har jeg sjelden sett maken til. Tenk at det går an å se så misfornøyd ut, til å være så tilfreds. Jeg ler enda hver gang jeg ser på bildet.

Herlig øyeblikk!

Je har sagt det før, og jeg sier det igjen. Det er bare de beste folka i verden som leser denne bloggen! Og jeg blir rørt! Som denne uka, da det plutselig lå en pakke i postkassa, som jeg visste jeg ikke hadde bestilt!

Fantastisk snille Dorthe hadde vært på båttur, og funnet lørdagsgodis-favorritten min fra barndommen, i king size økonomipakke!!! OMG!!!!

Gjett om jeg jubla…skulle jo tro jeg hadde vunnet i Lotto! Det kjentes jo nesten sånn ut!

Og selv om Lakrisal er noe av det beste jeg vet, sammen med polkagriser, så var det kanskje kortet som fulgte med som gledet meg aller mest. Personlig, og rasut! Så da grein jeg litt da…for hva er vel ei uke uten noen gledestårer liksom. Tusen takk Dorthe, for ukas kanskje fineste øyeblikk! Tusen, tusen takk!

Som om man ikke sover dårlig nok fra før lissom… da hjelper det jo ikke akkurat med halsbetennelse og feber. Nattesøvnen uteble noen netter denne uka også, men det er bare å omfavne det. Finne roen og glede i de små øyeblikkene selv nattemørket kan by på. Jeg la meg på sofaen under ei varm dyne, fant frem boka jeg leser denne uka, og nøt følelsen av en varm, malende liten Bolla som krøp opp i armkroken, og ble der helt til sola skinte gjennom vinduet på morgenkvisten.

Fint øyeblikk!

Poder som gidder! Det er fint det! De er jo fostret opp på sjokolademelk og motorolje disse måsagutta våre, og har utviklet en genuin interesse for alt som durer og går. Frem til nå er det minste poden som har vært reparatøren i flokken, og det eldste kommer til han når mopeder, crossere og biler lager ulyd, men så fant de bare ut en dag at det var på tide å lære. Så da ble det ryddet plass i en overfylt garasje, måsagubben fant frem motorer av ulike slag, også ble de eldste podene læregutter i lillebror sitt verksted. Motorer ble plukket fra hverandre, og satt sammen igjen, deler ble skiftet, og latteren satt løst. Lass etter lass med vafler og saft ble sendt ut i verkstedet, kveld etter kveld. Og skulle jeg se podene noe denne uka, var det bare å innfinne seg med litt garasjetid. Og slik ble det fine øyeblikk av. Sitte i et hjørne, på en stabel med dekk, drikke kaffe fra thermokopp, og bare observere. Tre brødre som koste seg i hverandres selskap, lo av dårlige vitser, og mekket motorer! Poder som gidder, det gir fine øyeblikk!

Nystekt brød. Sånn rykende ferskt nystekt brød, akkurat varmt nok til at smøret smelter og brunosten blir ekstra myk. Den dagen energien var på plass, og hostekulene holdt seg unna lenge nok til en kjøkkenøkt. Da fire ungdomsskolegutter satt rundt spisebordet etter skolen, før de skulle ut å filme til et Kunst og håndtverksprosjekt, og de drakk kald melk, spiste nystekt brød med brunost, og sjokoladekake før leksejobbing. Det var et fint øyeblikk!

Hverdagen på sitt beste!

Vintersol gjennom vinduene. Nydelig øyeblikk. Da jeg lå i den ene enden av sofaen, og de tre pusene lå sammenkrøllet i den andre enden. Da vi alle duppet av, og våknet en halvtime senere til varme solstråler som danset gjennom vinduet, og gjorde mine kinn røde, og myk kattepels varm. Vintersol.

Nydelig øyeblikk!

Og slik gikk uka. Slakk, trøtt, varm, bekymret, men ganske så rusa på hverdagslykken likevel. Balanse heter det visst, dette “litt av alt” livet! Den dagen jeg stilte morfarkokken, bare for å høre den kime en gang, og minnes litt. Den gamle ødelagte tre-skålen etter mamma som minstepoden har pusset ned og limt sammen, som nå har fått plass i stua igjen. Lakrisal i skapet, et stort lager, takket være Dorthe. Oppdatert favorittliste på Spotify, endelig å kunne se bunnen av skittentøyskurven, herlige bilder av tantegullene på Snapchat, og knekkebrød og varm te midt på natten.

De små gledene, de små øyeblikkene.

Ta vare på hverandre i ukene som kommer, og ha en riktig god søndag.

Artikkeltags