Eierne tok ut store utbytter - før det endte med konkurs

TOK UT STORE UTBYTTER: Hvert eneste år siden 2011 to keierne av RenoNorden ut mer i konsernbidrag fra driften enn hva selskapet faktisk tjente. Arkivfoto: Erlend Aas / NTB scanpix

TOK UT STORE UTBYTTER: Hvert eneste år siden 2011 to keierne av RenoNorden ut mer i konsernbidrag fra driften enn hva selskapet faktisk tjente. Arkivfoto: Erlend Aas / NTB scanpix

Artikkelen er over 1 år gammel

SØRUM: Hvert eneste år siden 2011 har eierne av RenoNorden tatt ut mer i konsernbidrag fra driften enn hva selskapet faktisk tjente – opptil tre ganger så mye. Med unntak av 2012, da nøyde eierne seg med årsresultatet.

DEL

Det er FriFagbevegelse som melder dette.

Nå kommer gründerne tilbake for å rydde opp

"Hvert eneste år siden 2011 har eierne av RenoNorden tatt ut mer i konsernbidrag fra driften enn hva selskapet faktisk tjente – opptil tre ganger så mye. Med unntak av 2012, da nøyde eierne seg med årsresultatet", skriver nettstedet videre.

150 kommuner er rammet av avfallsselskapet RenoNordens konkurs. I flere kommuner landet over jobbes det på spreng for å løse problemet.

I 2011 fikk RenoNorden nye eiere.

Oppkjøpsfond kom inn, og gründerne gikk ut.

Deretter fulgte år med ny utbyttepolitikk.

Konsernbidraget fra norske RenoNorden AS fløy i været, og oversteg hva selskapet faktisk tjente. Lederlønna passerte to millioner, og da RenoNorden gikk på børs i 2014 startet utbyttefesten.

FriFagbevegelse melder videre at "2014 var toppåret for dem som hadde satt pengene sine i RenoNorden-aksjer. I desember dette året gikk selskapet på børs. Aksjonærene fikk utbetalt et utbytte på 50 millioner kroner".

Les også: Store problemer i RenoNorden - omtaler selskapet som en skandale

Det var hovedsakelig finansiert av konsernbidrag fra det norske selskapet, RenoNorden AS, som ga et bidrag på 186 millioner kroner - tre ganger så mye som selskapet hadde i årsresultat etter skatt det året, og 32 prosent av den totale omsetningen.

Da utbyttefesten startet i 2014, tre år senere, hadde RenoNorden overtatt 36,5 prosent av markedet i Norge. De var godt etablert i Danmark og Sverige, og på full fart inn i Finland. To år før posisjonerte selskapet seg som Danmarks største private aktør innen husholdningsrenovasjon, etter å ha vunnet København. De betjener nå til sammen 230 kommuner med fem millioner innbyggere.

Men fortsatt var det RenoNorden AS, det norske selskapet, som var melkekua. Konsernbidragene fra Danmark og Sverige var beskjedne, 12 og ti millioner dette året, mens Finland gikk med underskudd. Både underskuddsdrift i andre land, og utbyttefestene finansieres av det norske konsernbidraget.

De største aksjonærene ved utgangen av gullåret 2014 er oppkjøpsfondet Asta Netherlands, Skandinaviska Enskilda banken og Accentfourteen Holding som holder til i skatteparadiset Jersey.

Les også: RenoNorden-gründer: – Det er vondt å se selskapet gå konkurs

Høsten 2015, like før katastrofeåret 2016, selger Asta Netherlands og Accentfourteen Holding aksjer for 97,5 millioner kroner til Folketrygdfondet. Fondet, som ivaretar folks framtidige pensjon, blir dermed tredje største eier i RenoNorden ASA.

Ifølge firmaregisteret på Jersey var de svenske oppkjøpsfondene Heudden Invest og Sothpaw Capital Equity Partner de to største eierne av Accentfourteen i 2015. Sistnevnte oppkjøpsselskap kontrolleres av styremedlem Niklas Sloutski i RenoNorden ASA.

Selskapet hans selger for 39 kroner per aksje, og gjør det i siste liten. I desember 2016 er verdien nede i 16 kroner, selv med optimisme etter at RenoNorden håver inn to store kontrakter i Danmark og en rekke mindre i Norge.

2017 starter med første sjokkrapport om økonomien i selskapet. Deretter faller bunnen ut av giganten.

Det er kun RenoNorden som forsvinner, samtidig som selskapet NordRen dundrer inn på markedet. Dette drives ikke av hvem som helst, men av nettopp de opprinnelige gründerne bak RenoNorden, Svein Morten Sørensen, Roy Åsheim og Asbjørn Haugen. De som solgte seg ut i årene før 2011.

NordRen har gjort avtale med flere av RenoNorden-kommunene som nå blir stående uten avfallsinnsamling. En av de første var Bærum kommune, som gjorde en avtale allerede i juni. Til Asker og Bærum budstikke sier daglig leder og gründer Sørensen:

– Hele bransjen synes RenoNorden-konkursen er en katastrofe. For meg som startet selskapet i sin tid er det tragisk å se hvilken vei det har gått.

Nå vil han rydde opp og få renovasjon på plass for kommunene.

Artikkeltags