12. mars 2020 ble Norge stengt ned av en heftig covid-19-pandemi. Det var den første pandemien, og den varte i to år før det ble nedkjempet.

Våren 2021 kom neste pandemi, prispandemien, og den kommer til å bli mer langvarig.

Det startet med grove økninger på trelast, angivelig på grunn av billeangrep på skogen i Canada, som ville medføre en global mangel på byggevarer. Det stoppet ikke med trelast, kunne markedet tåle en prisøkning på trelast på 30–50 prosent, kunne det sikkert tåle tilsvarende på betong, stål og andre byggevarer.

Prispandemien smittet over på innsatsvarer til landbruket, først og fremst kunstgjødsel globalt. Etter en stund begynte prisene på diesel og bensin å røre på seg, til tross for at påtroppende finansminister og Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum hadde gått bastant ut i valgkampen sommeren 2021 og lovet at var det noe som skulle fredes prismessig, var det drivstoffprisene, for begynte de å gå opp, var det drepende for Distrikts-Norge, og Landbruks-Norge skulle også vernes av hensyn til beredskap og matsikkerhet. I september 2021 kom stortingsvalget, som ga regjeringsskifte.

Det gikk ikke mange ukene etter valget før landbruksorganisasjonene begynte å skrike om kompensasjon for prisøkningen på byggevarer, kunstgjødsel og drivstoff. Slagsvold Vedum hadde inntatt finansministerstolen. Allerede i november, en måned før statsbudsjettet for 2022 ble vedtatt, rant den første priskompensasjonsbevilgningen ut til landbruket på 754 mill.kr.

Så i november/desember 2021 begynte kraftprisen å røre på seg, og dette førte til at regjeringen i januar 2022 innførte en priskompensasjon til norske husholdninger etter en rask saksbehandling. Det var bra! Igjen fikk også landbruket særbehandling med en strømstøtteordning, mens resten av næringslivet måtte vente. Til tross for gjentatte purringer og mye mas fra medlemmer i NHO og Virke samt enkeltbedrifter, som hadde opplevd skyhøye økninger på strømregningene, gikk det 8 måneder med total tafatthet, før det nå 1. oktober kom en puslete strømstøtteordning for 3 måneder for 20.000 bedrifter av godt over 500.000 bedrifter i Norge, som alle er i samme strømbås.

I juni hadde landbruket fått i havn et all time high jordbruksoppgjør på 10,9 milliarder. Samtidig hadde næringsministeren Jan Christian Vestre hele tiden messet om at «næringslivet går så det griner, og arbeidsledigheten er rekordlav!» Hvor lenge var Adam i paradis? Utover høsten i år kom konkurstallene.

Hva kunne regjeringen gjort annerledes? – Jo, de kunne tatt fram igjen verktøykassa fra slutten på 1970-årene, da daværende regjering innførte brutale prisstopp, avansestopp og lønnsstopp, godt hjulpet av et effektivt Prisdirektorat, som nå er avløst av et Komkurransetilsyn, som med respekt å melde får til svært lite. Men hadde dette vært mulig i dag? Hvorfor ikke? Vi lever jo i en unntakstilstand!

Hadde det kommet en prisstopp og avansestopp på drivstoff og strøm, dagligvarer, byggevarer og andre innsatsvarer, hadde vi hatt et normalt prisnivå som både familier og næringslivet også kunne leve med.

Nei da, regjeringen turde ikke gå til så drastiske skritt av hensyn til Aceravtalen og samarbeidet i Europa. Da statsminister Jonas Gahr Støre fikk spørsmål om dette, var svaret, at det var luftet for politikerne i EU og «mafiaen» i den internasjonale kraftbransjen, men svaret var da at de frarådet dette! Selvfølgelig, de hadde jo alt å tape på om så skjedde!

Vi hører også til stadighet om at av inntektene fra olje- og gassutvinningen i Nordsjøen, går 9 av 10 kr som skatt til kongeriket. De kraftselskaper som f.eks. våren 2022 tømte mesteparten av sine vannmagasiner og eksporterte strøm til skyhøy pris, burde hatt samme beskatning, hvor 9 av 10 kr for eksportert strøm skulle gått til Statskassa. Da hadde det kanskje ikke vært så fristende å tømme vannreservoarene og selge dyr strøm.

Hroar Braathen