DNB tapte tidenes største massesøksmål – må ut med 345 millioner kroner

Av

DNB er dømt til å betale tilbake 345 millioner kroner til 180.000 fondskunder etter å ha tapt norgeshistoriens største massesøksmål.

DEL

Borgarting lagmannsrett fastslår at DNBs forvaltning av tre aksjefond var mangelfull og i strid med god forretningsskikk. Ikke bare har fondssparerne betalt nesten dobbelt så mye som de skulle, men de har også tapt betydelige beløp i avkastning på sparepengene sine, fastslår retten i dommen.

Lagmannsretten konkluderer med at DNB må erstatte begge deler; 0,8 prosentpoeng av gebyret på 1,8 prosent og den avkastningen hver av kundene kunne ha fått hvis fondet deres hadde blitt tilstrekkelig aktivt forvaltet mellom 1. januar 2010 og 31. desember 2014.

Samlet innebærer dommen en kostnad for DNB på rundt 345 millioner kroner, ifølge Forbrukerrådets anslag.

Saksøkerne hadde satt sparepengene sine i tre verdipapirfond og betalt for at de skulle forvaltes aktivt med mål om høyere avkastning enn vanlige indeksfond. Men i perioden ble DNB Norge-fondene slått av referanseindeksen med 1,5 prosent, ifølge dommen. Samtidig hadde DNB Asset Management en årsinntekt på fondene på 129 millioner kroner.

DNB vurderer å anke

– Vi er naturligvis ikke enig i dommen, så her må vi bare konstatere at lagmannsretten har konkludert med at vi burde ha tatt større risiko i fondet, sier informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB til NTB.

Banken mener fondssparerne har fått den aktive forvaltningen de betalte for og hevder økt risiko ikke nødvendigvis ville gitt høyere avkastning. Tvert imot ville det kunne redusert avkastningen, mener DNB. Westerveld fastholdt da saken startet i lagmannsretten i midten av mars at verdipapirfondet DNB Norge ble aktivt forvaltet, og at forvalterne hele tiden tok aktive valg.

– Nå skal vi lese dommen grundig, så får vi komme tilbake til spørsmålet om en eventuell anke, sier Westerveld.

Da saken gikk for Oslo tingrett i november 2017, fikk DNB medhold og vant mot Forbrukerrådet.

– De aller fleste som har spart i disse fondene, har tjent penger, enten de har vært inne i kortere eller lengre tidsperioder. Mange har også fått en høyere avkastning enn indeksen. For femårsperioden som Forbrukerrådet kritiserer, viser fasiten en avkastning på 44 prosent, sier Westerveld.

Spiste opp sparepenger

Forbrukerrådet mener DNB solgte og markedsførte fond som aktivt forvaltet, men at fondene egentlig lignet mer på passivt forvaltede fond, slik at kundene betalte for en tjeneste de ikke fikk. Regningen for sparerne ble mer enn dobbelt så høy som den burde ha vært, mener Forbrukerrådet.

– Bankens høye gebyrer har spist opp for mye av kundens sparepenger. Vi tar det for gitt at dommen vil disiplinere finansbransjen til i større grad å sette kundenes behov foran egen vinning, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket.

I tiden siden saken gikk for Oslo tingrett har rådet sett positive endringer i fondsbransjen. Blyverket håper dommen vil ha en ytterligere påvirkning på gebyrene for fondskunder.

– DNB har allerede satt ned prisene på sine fond, og resten av bransjen må følge etter for å holde seg relevante for kundene. Vi tror søksmålet har hatt en oppdragende effekt og er veldig glade for å se at fondsbransjen beveger seg i en mer forbrukervennlig retning, sier Blyverket.

DNB må også betale sakskostnader på omtrent 14,2 millioner kroner.

Artikkeltags