Skjøt og merket alfahannen og en stor valp i Slettåsflokken

Av og
Artikkelen er over 1 år gammel

I skogen mellom Slettås og Jordet ble det fredag formiddag bedøvd og merket to ulver fra Slettåsflokken. Den ene var alfahannen i flokken, den andre en stor fjorårs valp og sønn av alfahannen.

DEL

Torsdag, da radiomerkingen startet, kom man aldri på sporet av ulvene i Osdalsflokken og dagen endte resultatløs.

Men det ble funnet spor etter Slettåsflokken med sju ulver som hadde vært nede på Osensjøen, midtvegs på østsiden.

Fredag morgen ble det konstatert at ulvene hadde vandret sju-åtte kilometer nordover mot Nordre Osen og inn i terrenget.

SNO konsentrerte seg derfor om å bruke begge helikoptrene på Slettåsflokken. Litt vanskelige flyforhold gørte til at helioptrene ikke kom på lufta før rundt 12-tiden

Helikoptrene kom raskt på sporet av Slettåsflokken.

Cirka klokken 13.40 ble den første ulven skutt på med bedøvelsespil og tatt ombord i ett av merketeamets helikoptre.

Fraktet til merkeplass

Ulven ble deretter fraktet til merkeplassen mellom Slettås og Jordet.

SNO kunne raskt slå fast at ulven var den tidligere radiomerkede alfahannen i Slettåsflokken.

Bare vel tjue minutter senere ble ulv nummer to også bedøvd og fraktet til samme sted. Det var en større valp, sønn av alfahannen. Valpen ble født i fjor vår, og er stor for alderen.

Det bekrefter Lars Bendik Austmo i Statens Naturoppsyn til Østlendingen.

– Den første er alfahannen. På denne bytter vi nå radiohalsbånd, tar en rekke prøver på og veier, sier oppsynsmannen.

Klar for å ta imot ulvene sto et team av veterinærer, merkepersonell og en protokollfører.

– De tar prøver for vilthelseundersøkele, hørprøver for DNA og klargjør ny sender på dyret, opplyser Austmo.

Alfahannen ble veid til 46 kilo, mens valpen ble veid til 38,5 kilo.

– Hva skjer etter at dyret er merket?

– Da frakter vi dyret i helikopter ut i skogen igjen, til et fredelig sted. Under overvåkning av oss får de våkne igjen og etter hvert vandre ut i det fri.

Like før klokken 15.00 ble begge ulvene fraktet tilbake til skogen.

SNO har allerede planene klare for videre sporing og helikopterbruk i løpet av helgen.

I Slettås-revriret har en stort sett kontroll over ulvene som ennå ikke er merket. SNO vil gjennoppta sporingen i Osdalsflokken med tanke på at ett av helikoptrene vil bli brukt til å ta ut dyr for merking.

Vil spore ulvens adferd

Målet med merkeoppdraget er å vurdere ulvenes adferd. Årsasken til at nettopp Slettåsflokken er valgt, er de mange meldingene om at denne til stadighet vandrer nært innpå folk og eiendom.

– I SNO har vi også sporet disse, og i tillegg fått mange meldinger om at ulvene er inne på gårdstun og private eiendommer.

Det er klima- og miljøminister Vidar Helgesen som har satt i gang radiomerkingen av ulv, for å få vurdert ulvens skadepotensiale. 

Oppdraget kom i stand etter at de lokale rovviltnemdenes anbefaling om å skyte 47 ulver ble stanset av miljøministeren, til tross for at Stortingets ulveforlik sier at bestandsmålet for ulv skal være 4-6 ynglinger per år og at dette er nådd.

Da startet et stort ulveopprør, som endte med demonstrasjon i Oslos gater og en opphetet debatt på NRK.

Fakta om ulvestriden

* De regionale rovviltnemndene vedtok i fjor høst en samlet lisensfellingskvote på 47 ulver for vinteren 2016-2017, 24 av disse innenfor ulvesonen.

* Vedtaket ble klaget til Klima- og miljødepartementet som reduserte kvoten til 15 ulv og kun utenfor ulvesonen.

* Ifølge Justisdepartementets lovavdeling er det ikke hjemmel i naturmangfoldsloven eller Bernkonvensjonen for å felle ulv i fire ulverevirer der rovviltnemndene åpnet for felling, fordi det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentert skadepotensial på husdyr og tamrein. Vilkåret om andre tilfredsstillende løsninger enn felling for å avverge alvorlig skade skal heller ikke være oppfylt.

* Regjeringens vurdering har møtt sterk kritikk for å være for snever og ikke forholde seg til barns trygghet, eiendomsrett, jaktrettigheter og lokale næringsinteresser.

* I rovdyrforliket fra mai i fjor ble Ap, Høyre, Frp og KrF enige om et bestandsmål på fire til seks ulvekull per år. Av disse skal tre være helnorske.

* I 2016 økte bestanden med sju helnorske kull og fire kull i grenseområdene

* Partiene ble også enige om å redusere ulvesonen med om lag 8 prosent. Ulvesonen er området der Stortinget har vedtatt at det skal få være ynglende ulv i Norge.

* I rovviltforskriften skilles det mellom felling av ulv i og utenfor ulvesonen. Utenfor ulvesonen kan det drives lisensfelling på ulv fra 1. oktober til og med 31. mars. Innenfor ulvesonen er ulvejakten begrenset fra 1. januar til og med 15. februar.

Artikkeltags