– Dette er miljøkriminalitet!

Til kamp for Setten: Beboere, hytteeiere og brukere av Setten protesterer mot Haldenvassdragets Brukseierforenings regulering av den populære innsjøen. – Vi kan ikke akseptere at det er slik som nå, sier Lars Henriksen i front av bildet. Bildet er tatt ved Tangen. Begge foto: Bjørn Ivar Bergerud

Til kamp for Setten: Beboere, hytteeiere og brukere av Setten protesterer mot Haldenvassdragets Brukseierforenings regulering av den populære innsjøen. – Vi kan ikke akseptere at det er slik som nå, sier Lars Henriksen i front av bildet. Bildet er tatt ved Tangen. Begge foto: Bjørn Ivar Bergerud

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

SETSKOG: Om lag 60 Setten-forkjempere møtte opp for å protestere mot måten Haldenvassdragets Brukseierforening regulerer innsjøen på. – Det vi ser er ren, skjær miljøkriminalitet, sier initiativtager Ole Petter Bernhus.

DEL

KAMPANJE! Få full digital tilgang og papiravisen i fire uker for kun 49,-

– Det er trist å se Setten på denne måten, sier Geir Fagermoen til Indre Akershus Blad.

Han var en av nærmere 60 grunneiere eller brukere av Setten som møtte opp for å si «nok er nok» til Haldenvassdragets Brukseierforening (HB), som har reguleringsmyndighet for innsjøen, fredag ettermiddag.

Gamle avtaler

En konsesjon fra 1893 og et manøvreringsregelment fra 1929 (som senere har blitt revidert, senest i 1992) er avtalene HB regulerer Setten etter og som gir foreningen, som eies av selskaper som Østfold Energi og Akershus Energi, fullmakt til blant annet å tappe Setten innenfor reguleringsgrensene.

Grunnet arbeider på Kolstadfoss dam, har Setten de siste ukene vært tappet ned til lavest regulerte vannstand (LRV). Dette utløser sterke reaksjoner.

Setten-folket Indre har snakket med forteller om båter som står på grunn og som er vanskelige å få opp til vinteren, kanaler er tørket inn, strandsonene er fylt med gjørme, kvist og stein og er ikke akkurat pent å se på.

– Glem alt dette! HB bryr seg ikke om båter, brygger og båtliv. Det vi ser her er ren og skjær miljøkriminalitet. En så ekstrem nedtapping av Setten har konsekvenser for dyrelivet i sjøen. Her kan det være snakk om brudd på flere paragrafer i blant annet Naturmangfold- loven, sa initiativtager Ole Petter Bernhus under markeringen fredag ettermiddag.

Les også denne: Også høy vannstand kan skape problemer.

– Gylden anledning

Umiddelbart etter markeringen ble en arbeidskomité nedsatt for å jobbe videre med saken. Oppfordringen til Settens brukere er å ta bilder, samle bevis, følge med på fiskebestand, krepsebestand med mer. Komiteen består av Ole Petter Bernhus, Geir Fagermoen, Vidar Ottesen, Knut Heggedal, Helge Njaa, John Arne Dalby og Sven Henrik Kolstad.

– I 2022 skal regulerings- bestemmelsene for Setten revideres. Da har vi en gylden anledning til å endre denne galskapen en gang for alle! Men det krever arbeid og innsats fra mange, sa Geir Fagermoen.

Invitert til Setskog var også daglig leder Marcus Lundqvist i brukseierforeningen. Indre hadde et lengre intervju med svensken fredag formiddag, og han hadde ingen planer om å komme til Setskog.

– Jeg finner ikke anledningen til å stille opp. Der er det så mange som er sinte og som mener så mye, sier Lundqvist.

– Forstår du frustrasjonen som kommer til uttrykk når Setten tappes ned til LRV?

– Jo, jeg kan forstå det, men konsesjonen er gitt til oss og all tid vi regulerer Setten innenfor de rammene manøvrerings- reglementet gir, ser jeg ingen grunn til de store protestene. Konsesjonen ble gitt i 1893 og det forundrer meg at folk rundt Setten ikke har klart å tilpasse seg reguleringene i løpet av mer enn 100 år, sier Lundqvist.

– Er dere gode nok på informasjon?

– Vi kan nok bli litt bedre. Vi vurderer en hjemmeside, men det er dyrt og den skal oppdateres. Vi driver med et nullresultat og har ikke all verdens midler til den slags.

– Hva tenker du om båter som står på grunn og strandlinjer som fylles opp av kvist og stein?

– Grunneierne fikk en betydelig kompensasjon i sin tid for belastningene manøvreringen av Setten medfører. Jeg synes ikke synd på mennesker med sine båter og hytter i denne sammenheng. Mennesker kan tilpasse seg, det kan ikke dyrene. Jeg er opptatt av at vi ivaretar dyrelivet i og rundt Setten, sier Lundqvist.

– Alltid bråk og leven

– Opplever du tilsvarende støy andre steder i vassdraget når vannstanden reguleres betydelig?

– Nei. Vi har blant annet en innsjø som kan reguleres inntil fire meter, og hvor vi ofte hever og senker vannstanden to meter. Derfra hører jeg sjelden noe som helst. Men hver eneste gang det tappes i Setten, er det bråk og leven. Det er alltid bråk på Setskog, selv om brukseierforeningen har vært snille med Setten med tanke på nedtapping, sier han.

Også i 2010 var vannstanden lav i Setten.

– Den siste nedtappingen skyldes arbeider ved Kolstadfoss dam. Flere Indre har snakket med sier at HB har valgt den billigst mulige arbeidsmetoden, og at Setten kunne unngått nedtapping ved valg av en annen metode. Hva sier du til det?

– Det ville blitt uforholdsmessig dyrt å bygge en fangdam, og det er ikke sikkert det ville vært den beste løsningen med tanke på for eksempel flom. Husk at vi har lov til å utføre dette arbeidet. Alt er regulert. Dersom vi vet at vi vil bryte LRV eller andre regulerings- bestemmelser, må vi søke NVE i forkant. NVE fører tilsyn med vårt arbeid, sier Lundqvist.

– Når er neste gang reguleringsbestemmelsene skal revideres?

– I 2022. I perspektivet vi her snakker om, er ikke det veldig lenge til, sier han.

Artikkeltags