Nettavisen: Etter lange, nattlige forhandlinger ble det lørdag enighet om en ny offentlig tjenestepensjonsordning for 800.000 ansatte i staten og kommunene.
Avtalen har store konsekvenser for mange arbeidstakerne. Det er dessuten stor forskjell på hvor bra forskjellige yrkes- og aldersgrupper kommer ut av den nye avtalen.
Den største taperen er etter alt å dømme de som av forskjellige grunner ønsker seg å pensjonere seg tidlig.
– De som ikke ønsker å jobbe til mer enn 62 år kommer vesentlig dårlige ut av det med det nye avtalen. Det er ingen tvil om, sier Birger Myhr i Pensjonseksperten til Nettavisen.
Solgt 900.000 over prisantydning: – Her fant vi riktig kjøper
Overrasket
Myhr mener spesielt akademikerne har kommet godt ut avtalen, på bekostning av de ufaglærte.
– Jeg er overrasket over at akademikerne skulle få gjennomslag for sine interessen i et sånt omfang som det ser ut til at de har fått, sier han til Nettavisen.
Han mener at den nye offentlig tjenestepensjon er godt tilrettelagt for folk som har lang utdanning og derfor har mulighet til å jobbe lenge etter fylte 62 år. De som av en eller annen grunn ikke ønsker å jobbe lengre enn det, er imidlertid klare tapere.
- En akademiker har kanskje ikke begynt på jobbe før han er 30 år, mens en ufaglært har kanskje begynt å jobbe når han er 17. En ufaglært har kanskje allerede jobbet i 45 år innen de blir 62 år. I en sånn situasjon er det ganske lett å forstå at de gruppene vil kunne hevde at de har fortjent en god pensjonsordning allerede ved fylte 62 år, sier han.
Flere anmeldelser mot siktet gynekolog: – Alt fra krenkende adferd til voldtekt
10 spørsmål og svar
Her er flere spørsmål og svar rundt den nye avtalen.
1. Hvem gjelder avtalen for?
Offentlig ansatte. Til sammen er det snakk om 800.000 ansatte i staten og kommunene. Arbeidstakerne har vært representert ved LO, Unio, YS og Akademikerne, mens arbeidsgiversiden har vært representert ved Arbeids- og sosialdepartementet, KS, Spekter og Oslo kommune.
2. Hva er den største forskjellen fra den gamle pensjonavtalen til offentlig ansatte?
Først og fremst at det nå skal lønne seg for offentlige ansatte å bli i jobb etter fylte 62 år, gjerne helt opp til 70 år. Dette er veldig sentralt for pensjonsreformen, vedtatt i 2011, men gjaldt ikke offentlig sektor.
- Veldig mange i offentlig sektor som har veldig lite igjen for å fortsette å jobbe etter fylte 62 år. Det er helt klart den viktigste konsekvensen av denne nye avtalen, sier Myhr i Pensjonseksperten.
3. Hvem er vinnere i den nye avtalen?
Dette er litt omstridt, men Birger Myhr i Pensjonseksperten mener spesielt akademikerne har kommet godt ut avtalen, på bekostning av de ufaglærte. Myhr understreker samtidig at endel særordningen i den gamle avtalen gjør at bildet likevel ikke er så svart/hvitt.
- Det er endel enkeltpersoner og grupper som har kommet god ut av det nåværende systemet. Det blir enda viktigere for enkeltpersoner å faktisk sette seg inn i hva avtalen vil bety for deg, sier han.
4. Hvem kommer dårligst ut av den nye avtalen?
Trolig de som av en eller annen grunn ønsker å pensjonere seg ved fylte 62 år og ikke oppfyller vilkårene for uførepensjon være de største taperne.
En annen tapergruppe kan være akademikere som ikke er innbefattet av den nye avtalen.
- Reglene gjelder fra og med de som er født i 1963. Det er sikkert noen i 1962-kullet som vil kunne anse seg som tapere. For eksempel vil ikke akademikere i 62-kullet få fordelene knyttet til å jobbe lengre som folk født i 1963 får, sier Myhr.
5. Hva kan jeg gjøre for å sikre en best mulig pensjon med den nye avtalen?
Først og fremst bør du sette deg inn i hvordan avtalen påvirker deg. Generelt kan man likevel si at man bør sørge for å være i en situasjon der man har mulighet til å jobbe lenger. Dette gjelder spesielt personer i fysiske tunge yrker, en gruppe som kjennetegnes ved lav pensjonsalder.
- Man bør sørge for at man har lyst, evne og mulighet til å jobbe etter fylte 62 år, sier Myhr, som viser til at de i avtalen er det lagt opp til å stimulere til videreutdanning slik at man kan komme over i andre jobber med mindre fysisk belastning.
6. Hvor mye penger er det snakk om?
Dette varierer veldig avhengig av alder, yrkesgruppe til yrkergruppe og når du pensjonerer deg. Her er et par ekspempler partene selv har trukket frem.
* En adjunkt født i 1973 får 62 prosent av sluttlønnen sin i pensjon ved 67 år, 47 prosent av lønnen som 62-åring og 77 prosent av lønnen ved å stå til jobb til 70 år.
* En barnehageassistent født i 1973 vil få 68 prosent som 67-åring, 53 prosent som 62-åring og 81 prosent av lønnen som 70-åring.
* En toppleder født i 1973 vil få 73 prosent av sluttlønnen i pensjonved 67 år, 52 prosent ved 65 år og 85 prosent som 72-åring.
Unge ansatte må påregne å jobbe lenger for å oppnå en like god pensjon som sine eldre kollegaer. Er du ti år eldre og i samme yrkegruppe som eksemplene over, vil du få mellom fire og åtte prosent mer i året enn dette i pensjon
7. Hvorfor kommer det en avtale nå?
Pensjonsreformen som ble innført i 2011, ble bare delvis gjennomført i offentlig sektor etter at forhandlingene om offentlig tjenestepensjon strandet i 2009. I mellomtiden har ordningen blitt stadig dårligere for de yngre årskullene på grunn av innføringen av såkalt levealdersjustering. Det betyr at alderspensjonen blir justert for å ta høyde for at folk lever lenger. Man fordeler med andre ord pensjonspotten over flere år. Det gjør at pensjonsutbetalingene pr år blir gradvis lavere, hvis man ikke gjør noe med selve pensjonspotten.
8. Hvorfor har det tatt så lang tid å få avtalen på plass?
Fordi det er snakk om 800.000 personer med svært forskjellige interesser, alt fra overleger til renholdsarbeidere. Å komme frem til en avtale som gjelder for alle disse er mildt sagt komplisert.
Det som har vært utfordringen er for de ulike arbeidstakergruppene å bli enige. I forhandlingene er det ikke staten på den ene siden og arbeidstakerne på den andre, men det har vært de ulike arbeidstakerforeningene mot hverandre, sier Myhr.
9. Er det sikkert av avtalen blir vedtatt?
Avtalen skal først opp til uravstemning. Myhr tror sjansen for at den blir vedtatt er stor.
- Det er veldig stort sannsynlighet for at det blir avtalt en ny offentlig tjenestepensjon basert på dette forslaget eller noe som liker veldig på dette, sier han.
10. Er det en god avtale?
Birger Myhr mener den er omtrent slik man kunne forvente at den skulle bli, verken mer eller mindre.
Pensjonsekspert Jon Hippe i Fafo er mer uttalt positiv og mener de ansatte har fått et veldig godt tilbud.
– Ordningen er mer sjenerøs enn det som har ligget i kortene. Jeg tror ikke man kan oppnå så mye mer ved å si nei til dette. Å sitte der med den gamle pensjonsordningen, vil man heller ikke ønske, sier Hippe til FriFagbevegelse.