Villsvinene er på full fart inn i distriktet

I anmarsj: Villsvinene er på full fart inn i landet fra Sverige. Foto: Istock

I anmarsj: Villsvinene er på full fart inn i landet fra Sverige. Foto: Istock

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

BJØRKELANGEN: Sakte, men sikkert er villsvinet på vei inn i våre skoger.

DEL

Det observeres jevnlig dyr eller spor etter deres adferd i både Aurskog-Høland, Sørum, Fet og Rømskog. Så langt i år er det også kjent at det er skutt to dyr, et i Rømskog, i umiddelbar av Kirkevika camping i sommer og et der under elgjakta i Fet, på grensa mot Aurskog-Høland.

– På Rømskog er det registrert dyr eller spor etter de rundt om i hele bygda, men det ser ikke ut til å ha blitt født noen kull ennå, kan viltnemndleder John Sigmund Moen fortelle.

Han har selv hatt dyret som er erklært uønsket i Norge på sin eiendom.

I Sverige derimot, vedtok den svenske Riksdagen i 1988, at villsvinet skulle være en del av den svenske faunaen. Dette har resultert av en eksplosjonsartet utvikling av bestanden, som har hatt en eksplosjonsartet utvikling.

Felles flere villsvin enn elg

– I dag felles det 100.000 villsvin årlig i Sverige. Det betyr at det skytes mer villsvin enn elg der borte, forteller Pål Sindre Svae ved Utmarkskontoret for Akershus og Østfold.

Det er dyr fra den svenske stammen som nå sakte, men sikkert er i ferd med å invadere grensekommunene på norsk side av grensen fra Halden og nordover.

– Foreløpig er det ikke noe stort trykk, og vi registrer at utbredelsen sprer seg sakte. Det er snakk om en kilometer i året. Men i Østfold er det allerede en etablert bestand. For jaktåret 2015-16 ble det innrapportert et 100-talls felte dyr. Trolig kan det bli tale om det dobbelte for inneværende jaktår, kan Svae fortelle.

I Aurskog-Høland er det ikke gjort noen kartlegging ennå, men det er planer om å starte opp dette neste år.

Ressurs og skadevolder

– Hovedtyngden av den svenske stammen befinner seg i Syd-Sverige, og det er ikke denne kjernebestanden som nå er i ferd med å trekke over grensen, men derimot sattelittbestander som er utsatt, i første rekke mål om skape en ny jaktbar art, kan Svae fortelle. 

Han ser klart muligheten at villsvinet kan være en ressurs for grunneier i jaktøyemend, og villsvinkjøtt er absolutt noe det kan lages smakfulle retter av. Men Svae men peker også på at dyret er en sterk skadevolder, spesielt for landbruket.  Det underbygger tall fra Sverige.

I 2014 hadde 37,5 prosent av svenske bønder som dyrket korn, belgfrukter og oljefrø skader på avlinger som følge av ville dyr. De anslår at villsvin har ødelagt totalt 42.700 tonn korn i 2014.

 

Fredløs året rundt

Villsvinet ble erklært uønsket i norsk natur i 2007, og Artsdatabanken skriver følgende om bakgrunnen:

«Basert på erfaringer fra Sverige er negative effekter av villsvin, i første rekke knyttet til skader på jordbruksprodukter, hager, rekreasjonsområder og trafikkulykker. I forhold til landbruk synes det ikke å være noen lineær sammenheng mellom bestandsstørrelsen av villsvin og skadeomfang. I enkelte områder kan det oppstå betydelige skader ved en forholdsvis liten bestandstetthet, mens skadene i andre områder kan være begrenset og små selv ved tette villsvinbestander. Dette henger trolig sammen med landbruksområdenes fordeling i landskapet, hva som dyrkes, villsvinstammens sammensetning samt omfang av skadeforebyggende tiltak.»

– Ikke skyt lederhunnen

Da villsvinet er en uønsket art i Norge, er det fri jakt på dyrene hele året. Sugger med unger er derimot fredet, mens ungene er jaktbare.

– Å skyte lederhunnen i en gruppe er uheldig. Det kan ødelegge gruppens sosiale struktur, og bidra til at de yngre hunnene kommer i brunst og danner nye familiegrupper. Det fører igjen til økt spredning. Gjennom å frede sugge med unger hele året har vi ivaretatt ønsket om å hindre jakt på ynglende villsvin, og vi ser derfor ikke behov for å innskrenke den generelle jakttida, sier seksjonsjef Roar Skuterud i Direktoratet for naturforvaltning.

Artikkeltags