– Vi er glade vi har hverandre

SYKLUBBEN RUNDTOMKRING: Åse Natrud (t.v.), Kari Strøm, Anne-Karin Gangnes, Grete Enger Hoel og Berit Enger Haugen. Gerd Syversen var ikke til stede. Foto: Anne Enger Mjåland

SYKLUBBEN RUNDTOMKRING: Åse Natrud (t.v.), Kari Strøm, Anne-Karin Gangnes, Grete Enger Hoel og Berit Enger Haugen. Gerd Syversen var ikke til stede. Foto: Anne Enger Mjåland

Artikkelen er over 3 år gammel

HEMNES: Berit (86), Åse (85), Kari (85) og Grete (82) har holdt sammen i Syklubben Rundtomkring i 66 år.

DEL

De møttes i Ungdomslaget på Hemnes like etter krigen.

– Vi festa ihoppes, forklarer Grete Enger Hoel.

Det var mye moro på den tida, med møter og stevner – «og så gikk vi veldig mye polonese».

– Ååå, det var moro å danse me´n Pål, skratter Åse Natrud.

– Og så var det kino om sønda´n, og det var´n Kåre som kjørte filmen. Je husser vi så «Støv på hjernen».

– ...og da vi hadde karneval brukte je konfirmasjonskjolen min, dæn med rævve hjerter på, mimrer Kari Strøm.

Jo, det er mye å mimre om når syklubben treffes.

I 1977 fikk de et nytt medlem.

Da kom Anne-Karin Gangnes flyttende fra by´n til bygda, og svarte såklart ja da hun ble spurt om hun ville være med.

Alltid vafler

Hjemme hos Åse er det pyntet med asalea på bordet. Penkoppene er funnet fram, og vaffelfatet med krem og tre sorter hjemmelaget syltetøy står klart.

Damene koser seg alltid med vafler på møtene. Det har de gjort hver tredje uke siden 1950. Ja, og så er det «gul kake» for anledningen».

– Har dere noe å prate om etter så mange år?

– Å, ja da. Vi mimrer mye som sagt, og så blir det jo litt sjukdomsprat, innrømmer Anne-Karin.

– Men det gjør vi oss fort ferdig med, legger Kari fort til.

Alle er spreke som gyngehester, og syklene har vært i flittig bruk helt til nå. Men Kari har operert hofta, og Åse har begynt å føle seg litt ustø på tohjulingen.

– Ho har lagt opp, konkluderer Grete.

Damene følger godt med i nyhetsbildet, og før valget i USA gikk diskusjonen høyt.

– Vi har prata både om Clinton å´n «Tromf», sier Åse.

Ut på tur

Enhver syklubb med respekt for seg selv, drar på tur.

Syklubben Rundtomkring er intet unntak.

– Om vi har vært på turer? Å bevare meg væl!

– Husser de vi sang «Løftene kan ikke svikte» da vi kjørte gjennom Lesja, spør Kari.

Klart de andre gjør. Hvem kan vel glemme noe sånt!

– Det var da vi kjørte ut så skautet datt ner over ævva på´a Grete, og der blei vi stå´nes!

Berit husker best det fæle tordenværet på Hønefoss, og ikke minst da sjåføren kjørte opp på fortauet på Oppdal.

Damene tok nemlig drosjebil når de var på tur.

Så mye håndarbeid blir det kanskje ikke lenger, men damene har sydd mye før. En gang hadde de basar for å samle inn penger slik at de kunne kjøpe gardiner til ungdomslokalet.

– Og så sydde vi røde portierer for hånd.

Nå om dagen dreier mye seg om julebakst. Søstrene Berit og Grete baker gjerne sammen. Det er en koselig tradisjon. Både kransekaker, smultringer, sandkaker og terteringer er i boks. Damene har ingen planer om å slutte med møtene i syklubben. Kari sier det slik:

– Etter så mange år kan vi være glade for at vi har hverandre!

– Ja, og vi har ikke krangla en eneste dag, sier dagens vertinne Åse Natrud.

Artikkeltags