– Normalt går det døgnet rundt, men vi har ikke behøvd å ha åpent ei eneste natt

– Det har vært en stusslig høst, sier Fallet og kollega Martin Andersen da vi besøker duoen i Felleskjøpets kornsilo på Bjørkelangen. kornmottaket på Bjørkelangen.

Hadde det vært et normalår ville det «kokt» her nå, og kara ville vært inne i sine travleste uker i året.

– Alt har vært unormalt, sier Per-Erik Fallet.

Så langt i høst er det innlevert 8. 191 tonn til kornmottaket.

– Normalt skulle det ha vært mellom 17 og 18.000 tonn, forteller siloleder Per-Erik Fallet.

Over før det begynte

Det første kornlasset kom inn rekordtidlig, 17. juli, og i august var sesongen over, – nesten før det skulle startet for fullt. Vi har ikke behøvd å ha kornmottaket åpent ei eneste natt. Normalt går det døgnet rundt i tre uker i strekk.

Kvalitetsmessig har ikke kornet vært så verst, men tørken har gjort at hektolitervekta er lav, og det har blitt minimalt med matkorn denne høsten.

– Har det vært mange frustrerte og oppgitte bønder?

– Det er klart at situasjonen har påvirket korndyrkerne i form av både usikkerhet og frustrasjon. Men det var lite å få gjort, og jeg synes de hatt det helt ekstraordinært dårlige året med fatning. Så er det bare å håpe at alt blir mer normalt neste år.

Nå om dagen går det mest i frørensing.

– Vi har en god del mer leierensing enn vanlig denne høsten, kan Martin Andersen fortelle.

Hovedårsaken er trolig faren for såkornmangel og oppfordring fra sentrale hold om å rense og sørge for såkorn selv.

Litt under gjennomsnittet

Jan Stabbetorp i Romerike landbruksrådgivning kan bekrefte de dårlige avlingstallene fra Felleskjøpet på Bjørkelangens anlegg.

– Jevnt over ligger avlingene litt under gjennomsnittet. Dette er et år vi knapt har opplevd maken til. Nå må vi bare legge dette bak oss og se framover.

Veien videre er likevel enklere for kornbøndene enn for dem som driver med husdyr, mener Stabbetorp.

– Korndyrkerne stiller med blanke ark igjen neste år, mens husdyrholderne må gjennom en vinter med lite og dårlig for, noe som enten må kompenseres med mer halm og kraftfor, eller en reduksjon i besetningen. De vil derfor merke ettervirkningen av den ekstreme tørkesommeren lengre og kraftigere enn korndyrkerne.

Sistnevnte gruppe har de siste ukene hatt en hektisk aktivitet med å så høstkorn.

Det er aldri sådd mer høstkorn enn det som skjer i høst. Flere har sådd rubbel og bit av dyrkbart areale med høstkorn, og nedbøren som har kommet de siste dagene vil være gull verdt for alt korn som nå har kommet i bakken, sier Jan Stabbetorp.