– Vi må stoppe en utvikling der store kommersielle aktører kjøper opp barnehager og tar ut profitt. Barnehagen skal ikke lenger være et investeringsobjekt for dem som vil tjene penger, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap), som la fram forslaget fredag.

Det foreslås blant annet at hver enkelt barnehage må opprettes som eget rettssubjekt, altså selskap, og levere et fullstendig regnskap. Dette er beregnet å koste om lag 61 millioner kroner i engangskostnad og 103 millioner i årlige kostnader. Regjeringen vil ikke kompensere kostnadene overfor de private aktørene.

Store konserner

– Noen av de store aktørene som har mange barnehager under seg, kommer til å måtte gjennomføre større endringer, sier Brenna til NTB.

Om lag 140.000 barn går i Norges 2.900 private barnehager, opplyser Kunnskapsdepartementet. Barnehagene får like mye tilskudd som de kommunale til barnehagedrift. I 2020 utgjorde det samlede offentlige tilskuddet til private barnehager 23 milliarder kroner, mens foreldrebetaling utgjorde 4 milliarder.

De små selvstendige barnehagene leverer allerede eget regnskap, mens barnehager som er del av et større konsern, i dag leverer samlet regnskap.

– Dette er først og fremst en kostnad for store konserner med mange barnehager. Og de har også god likviditet og går i stor grad med overskudd, så dette kommer de til å ha råd til, sier Brenna.

Administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i Private barnehagers landsforbund (PBL) er positiv til at det offentlige ønsker bedre innsyn, men mener at selvstendig rettssubjekt er unødvendig kostbart, og at det finnes andre alternativer.

– Blant annet regnskapsmessig skille, som departementet selv mente var en egnet og god regulering, samtidig som det er mindre kostnadskrevende for de private barnehagene, sier PBL-lederen.

Lovendringer

Det blir heller ikke lov å drive annen virksomhet i samme selskap som en privat barnehage. I dag driver flere barnehagekjeder for eksempel også renholdsbyrå og eiendomsdrift. I tillegg foreslås det meldeplikt ved salg og forbud mot å ta opp lån andre steder enn i banker.

– Barnehager har lov til å kjøpe renholdstjenester for eksempel, men det må være egne selskaper med egne regnskaper. De skal ikke kunne flytte pengene internt mellom ulike virksomheter de eier, det må være egne selskaper, sier Brenna.

I første omgang skal de minste barnehagene skjermes. I løpet av året skal hele finansieringssystemet for private barnehager gjennomgås, og regjeringen skal da vurdere om dette kravet også skal gjelde de minste barnehagene.

– Dette er langt fra nok til å stoppe den store kommersen og konsernrettingen av barnehagene våre, sier SVs utdanningspolitiske talsperson Freddy André Øvstegård.

Han mener forslaget fra regjeringen ikke er godt nok når det kommer til kommunenes mulighet til å føre tilsyn.

Høyre er på sin side glad for at regjeringen er tydelig på at private aktører spiller en viktig rolle.

– Nå skal vi se på regjeringens forslag og håper det gir grunnlag for videre dialog på tvers av partiene på Stortinget, sier Kari-Anne Jønnes, barnehagepolitisk talsperson i Høyre.

Ny privatskolelov

Regjeringen foreslår å erstatte det som i dag heter friskoleloven med en ny privatskolelov. Den nye loven vil i stor grad ligne på lovverket som ble vedtatt med utgangspunkt i privatskoleforliket mellom Ap, Sp, SV og KrF i 2007, opplyser Kunnskapsdepartementet.

I den nye loven vil det ikke lenger være mulig å få godkjenning til nye private profilskoler og yrkesfagskoler. Profilskoler er skoler som satser ekstra på et bestemt område, som for eksempel idrett, realfag eller entreprenørskap.

– Det betyr at heretter vil nye privatskoler bare godkjennes hvis de er et reelt supplement til den offentlige skolen, for eksempel hvis det er pedagogiske alternativer eller internasjonal skole. Skoler som i realiteten er like de offentlige, bare at det tar skolepenger og drives av private, skal ikke lenger kunne opprettes, sier Brenna.

Under Solberg-regjeringen økte antall privatskoler med nesten 30 prosent, fra 268 i 2013 til 346 i 2021, ifølge Kunnskapsdepartementet. Samtidig har antallet offentlige skoler blitt redusert hvert år. Tilskuddet fra staten til privatskolene var i 2021 på 6,2 milliarder kroner, en økning på 2,7 milliarder kroner siden 2013.

Elevenes muligheter

Siden det ble mulig å opprette profilskoler i 2015, har 31 slike skoler fått godkjenning. Om lag 20 av dem er idrettsfagskoler, men det finnes også skoler som tilbyr blant annet fredsstudier, demokrati og demokratisk ledelse i sin særskilte profil.

Brenna vil ikke love et like bredt tilbud gjennom det offentlige, men håper at kommuner og fylkeskommuner ser på lovendringen som et signal om at de må bygge opp et mer variert tilbud.

– Den offentlige skolen har egentlig stor fleksibilitet, både til å ha satsinger på realfag, entreprenørskap, idrett og så videre. Det er ingen grunn til at hvis du er glad i å drive med hest, spille golf, eller drive med matematikk, at du skal gå på privatskole og betale store summer for det som bør være i det offentlige, sier hun.

Skoler som allerede er godkjent, vil få fortsette sin virksomhet, men vil ikke få godkjent endringer utover det som er «nødvendig». Økt antall elever vil ikke bli godkjent.

(©NTB)