(Nettavisen) Det er et gledens sommertegn når feriepengene triller inn på kontoen som fort blir bunnskrapt når flybillettene og hotell på Granka er bestilt og betalt.
Men du må ikke tro at du alene får nyte godt av junisummene. Staten skal nemlig også ha sin del av kaken, til tross for hva mange tror.
– Det som gjør at så mange tror at feriepenger er skattefrie, er at de i motsetning til lønn ikke er trekkpliktige når de utbetales året etter de er opptjent, sier Karine Ugland Virik i Skattebetalerforeningen.
Skatt på feriepenger
Lønnen din blir altså trukket bittelitt mer i skatt hver måned alle andre måneder, slik at feriesummen i juni kommer på konto uten skattetrekk.
Det finnes likevel ett unntak. Feriepenger trekkes alltid fra lønnen for neste år. Pengene som settes av gjennom hele 2022, får du utbetalt juni 2023.
Slik finner du ut hvor mye du får i feriepenger
Skattebetalerforeningen forklarer:
Dersom du er under 60 år skal feriepengene tilsvare minimum 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Har du avtale som gir 5 ferieuker, har du krav på 12 prosent. Skattebetalere over 60 år har rett på minimum 12,5 prosent, og 14,3 prosent ved fem uker ferie.
Ta en titt på årsoppgaven fra arbeidsgiveren og se på feltet hvor det står feriepengegrunnlaget. Der finner du svaret på hvor mye du kan forvente i feriepenger. Husk at følgende ikke er med på grunnlaget: fjorårets feriepenger, utbetalinger knyttet til bilhold, kost og losji, nettoutbytte og godtgjørelse som opptjenes uavhengig av fravær på ferie og verdi av varer, tjenester eller andre fordeler som ikke er pengeytelser.
Altså er det slik at feriepengene opptjenes gjennom året, og det er nettopp her poenget med at disse pengene på ingen måte er skattefrie. Myndighetene er kommet fram til at det skal settes av penger gjennom året for at vi skal ha litt ekstra når sommerferien begynner. Dette sørger arbeidsgiveren din for. Denne sørger også for at feriepengene beskattes ved å kreve skattekronene inn på den øvrige lønnen resten av året. Altså kunne du hatt lavere skatt på dine ordinære lønninger om feriepengeordningen ikke eksisterte. Litt sånn som “halv” skatt i desember.
Her er regnestykket fra forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl:
Brutto månedslønn 2023 + (Feriepengegrunnlag 2022 x 0,12) – (Brutto månedslønn 2023 / 26 virkedager) x 30 virkedager.
Eksempel:
Har du fem uker ferie, og feriepengegrunnlaget ditt for 2022 er 500.000 kroner, og brutto månedslønn er 45.000 kroner, vil du få 53.077 kroner i feriepenger.
Men slutter du i jobben, får du feriepengene du har tjent opp for neste år - i siste lønning. Da blir skatten trukket av summen før den blir betalt ut.
Lønn for strevet
Feriepengene beskattes altså som all vanlig inntekt.
– Mange tror at feriepenger er noe vi får, men det er jo noe som blir trukket fra lønnen, slik at vi kan mer utbetalt før ferien, sier forbrukerøkonom i DNB Silje Sandmæl til Nettavisen.
– Er det ikke litt nedlatende at staten ber arbeidsgivere spare penger fordi vi ikke klarer det selv?
– Nei, det er en vane vi har hatt i Norge. Ved å ta bort den ordningen, ville det for mange bli vanskeligere å spare til det selv.
Økonomen peker likevel på at enkelte nok ville spart mer om pengene arbeidsgiveren sparer for deg, heller ble satt inn i på en høyrentekonto.
– Det er absolutt en god hjelp med feriepenger, men det er klart at mange hadde klart seg selv og fått enda mer utbetalt om man hadde plassert pengene på steder som ville gitt høyere avkastning.