- Oppveksten min har vært kjempefin, og jeg unner mine egne barn å oppleve det samme når den tid kommer

Trives: Marte Kolstad liker å bo «rolig og stille utpå landsbygda», men trives også i Kenya, i norske fjell – eller i skauen i Høland. Aller mest drømmer hun om Bali, men først skal hun til Elverum. Foto: Privat

Trives: Marte Kolstad liker å bo «rolig og stille utpå landsbygda», men trives også i Kenya, i norske fjell – eller i skauen i Høland. Aller mest drømmer hun om Bali, men først skal hun til Elverum. Foto: Privat

Artikkelen er over 1 år gammel

LØKEN: Marte Kolstad kom nettopp hjem fra et tre måneder langt opphold som frivillig ved stiftelsen Tumainis skole i Kenya. Den engasjerte hølandsjenta er blant annet opptatt av oppvekstvilkår.

DEL

Få tilgang til alt innhold på indre.no. Indre+ i 2 måneder for 49 kroner!

Odelsjenta Marte Kolstad har aldri vært i tvil om at hun vil overta gården. Det er bare veldig mye annet som skal gjøres først!

Den aktive 19-åringen har kastet håndball siden hun var 6, hatt hest som hobby, sunget i kor, vært med i elevrådet ved Bjørkelangen videregående skole, engasjert seg i oppbygggingen av en skole i Kenya, vært aktiv med russerevy og hatt deltidsjobb på apoteket.

– Hvordan får du tid til alt?

– Man får tid til det man har lyst til, og så handler det om prioritering. Helt siden jeg var liten har vi likt å fylle opp timeplanen i min familie.

– Du er odelsjente. Skal du ta over gården?

– Ja, det har jeg alltid vært bestemt på. Oppveksten min var kjempefin, og jeg unner mine egne barn å oppleve det samme når den tid kommer. Det er ikke mange naboer her jeg bor, men jeg har vært heldig og ha kusina mi Juliane Holmedahl nærme. Vi har vært et radarpar, og vil alltid ha hverandre som bestevenner, uansett om det skiller 500 meter eller 5000 mil. Hun bor nemlig på Cuba nå.

– Hva er ditt drømmereisemål?

– Jeg har alltid drømt om Bali, men jeg liker meg godt veldig mange steder, enten det er på fjelltur i Norge, i skauen i Høland – eller Kenya.

– Hvem fortjener en rosebukett fra Marte?

– Ååå, hvor mange kan jeg gi ut? Veldig mange fortjener en slik rosebukett, men jeg velger folka i russerevyen som vi satte opp i mars i fjor. Jeg er veldig stolt av russekullet, og at vi fikk til revyen så bra. Og så vil jeg gi en bukett til Kenya. Hele landet Kenya! Som en liten oppmuntring, og takk.

– Hvordan ser en perfekt søndag ut?

– Fra jeg var seks år gammel, og helt til nå, har søndagene mine bestått av håndball. Når det har vært bortekamp har det handlet om å stå opp grytidlig, reise på kamp, mamma eller pappa er med, vinne kampen – og dra hjem for å spise en god middag, helst pappas indrefilet – og kanskje se en film.

– Hva ville du gjort dersom du var ordfører for en dag?

– Oj! Det har jeg aldri tenkt over. Men jeg trur kanskje jeg ville tatt meg en tur rundt i barnehager og barneskoler for å snakke med ungene og høre hva slags ønsker de har. Det er jo de som er framtida! Jeg ville nok fått mange artige svar da. Og så er det mange barn som trenger å bli sett, og som trenger at noen bryr seg. Det er ett eller annet med barn som er utrolig fasinerende, synes jeg.

– Har du et nyttårsforsett?

– Nei, egentlig ikke. Jeg pleide å ha nyttårsforsett før, men nå handler det mer om ønsker og forventninger til det nye året.

– ...og hvilke forventninger har du til 2017?

– Jeg reiser til Elverum om en uke; til rekruttskolen på Terningmoen, og så blir det Oslo etter det. Jeg skal avtjene førstegangstjenesten i Garden, og gleder meg veldig!

Artikkeltags