Vil krympe ulvesonen

Ulven kan få enda mindre areal å oppholde seg på.

Ulven kan få enda mindre areal å oppholde seg på. Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

Ulvesoneutvalgets forslag om å krympe dagens ulvesone i stedet for å utvide den, blir møtt med oppgitthet og frustrasjon på ordførerhold både i Aurskog-Høland og på Rømskog.

DEL

– Når Norge har påtatt seg en nasjonal oppgave å bevare ulven, må byrdene også deles nasjonalt. De må ikke bare tres over hodet på befolkningen i ett begrenset område, som ulvesoneutvalget nå ønsker å gjøre enda snevrere, sier ordfører i Aurskog-Høland Jan Mærli.

At utvalget ønsker at det skal gis kompensasjon til kommuner som huser familiegrupper, stiller han seg også tvilende til verdien av.

– På hvilket grunnlag skal denne kompensasjonen gis, hvem skal ha pengene og hvordan skal midlene brukes, spør ordføreren.

Mærli har også registrert at utvalgsleder Reidar Åsgård viser til en undersøkelse der sju av ti i Norge ønsker ulv.

– Hvor har utvalget vært og spurt? Folk i Bergen eller Oslo har selvsagt det helt annet forhold til ulven enn vi som har blitt påtvunget å ha ulv rundt oss.

Mærli konstaterer også at faglige råd ikke har blitt tatt til følge av utvalget. Ulveforsker Petter Wabakken og Skandulv anbefalte å gjøre sonen så stor som mulig eller helst oppheve den totalt.

Varaordfører Nils Nilssen på Rømskog her helt på linje med Mærli.

– Vi har hele tiden vært av den oppfatning at ulvesonen må oppheves. Dette synspunkt har vi tidligere også gjort klart for sentrale politikere.

Dette er hovedpunktene i ulvesoneutvalgets innstilling som er levert miljøverministeren:

  • Ulvesonen gjøres mindre gjennom at et område i Grue, Sør-Odal og Kongsvinger, et i Vestmarka vest i Follo og et vest for E6 i Østfold fjernes.
  • Det skal bli mulig å felle ulv utenfor ulvesonen uten først å søke om tillatelse i beitesesongen.
  • Alfadyrene i flokkene radiomerkes slik at det blir lettere å følge med på størrelsen på revirene og ynglinger.
  • Et flertall i utvalget ønsker at ynglinger i det norsk-svenske grensereviret skal telles som norske.
  • Kommuner som huser ulverevir skal få kompensasjon.
  • Utvalget foreslår at en kompensasjonen for en ulveflokk settes til 8-10 mill kroner årlig.

Artikkeltags