Usikker fremtid for fôringsprosjekt

Vinterfôringsprosjektet er et viktig bidrag til trafikksikkerheten, mener Janne Andresen Wågenes fra Gjensidigestiftelsen (f.v.), Nils H. Krog fra Aurskog Utmarkslag, elev Hjalmar Nordby fra Moe, naturbruklærer Stig Helge Basnes ved Kjelle videregående skole og Einar Holum fra Aurskog Utmarkslag.

Vinterfôringsprosjektet er et viktig bidrag til trafikksikkerheten, mener Janne Andresen Wågenes fra Gjensidigestiftelsen (f.v.), Nils H. Krog fra Aurskog Utmarkslag, elev Hjalmar Nordby fra Moe, naturbruklærer Stig Helge Basnes ved Kjelle videregående skole og Einar Holum fra Aurskog Utmarkslag. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Einar Holum i Aurskog Utmarkslag mener et vinterfôringsprosjekt langs fylkesvei 170 og 171 har gitt resultater

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Prosjektet «Vinterfôring av hjortevilt i Aurskog» er inne i sitt tredje og avsluttende år. Prosjektet finansieres med 210.000 kroner av Gjensidigestiftelsen, og gjennomføres av Aurskog Utmarkslag i samarbeid med Naturbruk ved Kjelle videregående skole. Formålet med prosjektet er å finne ut om vinterfôring kan redusere antall viltulykker langs veien.

Selv om prosjektet ikke er sluttført og ferdig konkludert, mener Einar Holum at trenden er klar.

– Det har vært en markant nedgang i elgpåkjørsler der vi har fôret. Det har for eksempel ikke vært påkjørsler siden 13. desember på denne strekningen, sier Holum, som også driver ettersøk for Viltnemnda.

Nedgangen bekreftes av tall fra Direktoratet for Naturforvaltning. Fra august 2010 til nå er det påkjørt 20 elger og 11 rådyr langs fylkesveiene 170 (Komp­vegen) og 171 (Blaker­vegen) i Aurskog-Høland. Tallene for tilsvarende periode tre år tilbake er 43 elger og 39 rådyr. Riktignok spiller faktorer som snødybde, kuldeperioder og størrelsen på bestanden også inn.

Ifølge Holum har elgstammen på Romerike en flytende vandring på jakt etter næring, og ikke lange trekk som i Hedmark.

– Det er viktig å få stoppet denne vandring, sier Holum, som har drevet med vinterfôring i regi av Aurskog Utmarkslag siden 2005.

Prosjektet avvikles?

Vinterfôringsprosjektet er finansiert ut denne vinteren. Deretter er det usikkert hva som skjer.

– Vi kommer til å jobbe for å få Statens vegvesen eller Akershus fylkeskommune til å finansiere prosjektet videre. Vi skal oversende sluttrapporten og håper de ser hvor viktig dette er for trafikksikkerheten, sier Holum.

Prosjektet gjennomføres med åtte fôringsplasser mellom Kjelle videregående skole og fylkesdelet mot Sørum på Kompvegen og Blakervegen. Gjennom de tre prosjektårene har 14 elever ved Naturbruk på Kjelle videregående skole vært involvert i prosjektet.

– Dette er veldig interessant og lærerikt, mener Julius Egeberg Næss fra Aurskog.

Aurora Østeng Halvorsrud fra Blaker er enig.

– Det ser ut til å ha en positiv effekt, og det er spennende.

Ifølge elevene er det mye jobb med rapportene som skal skrives. Værtype, hvor mange dyr som er innom (fanget opp av viltkamera), hvor mye fôr som går og hva slags type skal med.

– Rådyrene liker best knust bygg, som de spiser av fôringsautomatene. Elgen har gulrøtter som favoritt, sier Aslak Tønneberg fra Skulerud.

Fikk 10.000 kroner ekstra

Gjensidigestiftelsen fyller fem år, og har i den forbindelse en månedlig konkurranse på Facebook. Tema i januar var trafikksikkerhet, og vinterfôringsprosjektet i Aurskog-Høland fikk flest stemmer og vant foran fire andre prosjekter i Hedmark, Oppland og på Romerike.

– Veldig moro bare å bli nominert. Jeg hadde ikke trodd vi skulle vinne, sier Einar Holum fra Aurskog Utmarkslag.

Hva de ekstra kronene skal brukes til er ennå ikke avgjort.

– Vi håper det kan brukes til å forlenge prosjektet en liten periode, sier regionansvarlig Janne Andresen Wågenes i Gjensidigestiftelsen.

– Dette er et viktig prosjekt som jeg håper kan videreføres. Viltpåkjørsler kan forårsake enorme kostnader og menneskelige konsekvenser.

Artikkeltags