- Tusen takk for at du hjalp meg!

GJENSYN: Øivind Luis Svindal Granås (16) kan ikke huske at han møtte Jan Arne Ottem under dramatiske omstendigheter 17. mai. Det er spesielt for begge to å møtes igjen.

GJENSYN: Øivind Luis Svindal Granås (16) kan ikke huske at han møtte Jan Arne Ottem under dramatiske omstendigheter 17. mai. Det er spesielt for begge to å møtes igjen. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

17. mai segnet plutselig Øivind Luis om. Heldigvis var ambulansearbeider Jan Arne Ottem i nærheten.

DEL

– Jeg vil gjerne takke deg, sier Øivind Luis Svindal Granås (16) og overrekker månedens rose til Jan Arne Ottem.

16-åringen og foreldrene Sonja Svindal Granås og Finn Granås har kommet fra Svindal til Øya i Fetsund for å takke.

– Det skulle bare mangle. Skjer det noe når jeg har fri, så hjelper jeg selvsagt til, sier Ottem, til daglig ambulansearbeider på Prehospital divisjon ved Oslo universitetssykehus.

Slått ut på Fedrelandet

Øivind Luis hadde marsjert og spilt trommer en times tid. 17. mai-arrangementet på Fedrelandet var i gang, og første melodi ferdigspilt, da trommeslageren plutselig falt om.

Siden det var en varm dag, og han gikk i uniform, var det naturlig å tro det var væskemangel som slo ut unggutten. Han hadde jo vært frisk da han dro hjemmefra.

– Jeg var egentlig på vei hjem, jeg, da jeg så de kom bærende med deg, sier Ottem.

– Siden det var bare politifolk der, bestemte jeg meg for å gå og se hvordan det gikk, forteller ambulansearbeideren.

– Jeg sjekket pusten din, og undersøkte deg. Du var bevisst, men veldig sløv. I perioder var du klarere, sier han til Øivind Luis, som selv ikke husker noe.

Til ambulansen kom

Jan Arne Ottem satt på huk ved Øivind Luis og passet på ham i omkring en time, helt til ambulansen kom.

– Det var flere som hjalp til, men Jan Arne var den som var der hele tida, forteller Sonja.

I ambulansen ble Øivind Luis stadig dårligere. Framme på Ahus var han ikke i stand til å gjøre rede for seg. Etter en lang rekke undersøkelser og prøver, da alle andre muligheter var utelukket, fikk han diagnosen autoimmun encefalitt, akutt hjernebetennelse. Han slet med lav puls, lav kroppstemperatur, hallusinasjoner, hukommelsestap, språk- og bevegelsesproblemer. Først etter nesten fire uker på sykehus var han frisk nok til å komme hjem.

Så vanlig som mulig

Da familien sendte Dagens Rose til Romerikes Blad i august, visste de ikke hvem redningsmannen var. Men de hadde bilder av ham, og nylig fant de en som kjente ham igjen. Dette er det første møtet etter 17. mai, og det gjør inntrykk.

– Rart å høre det fra hans side, sier Sonja.

For Øivind Luis er det ekstra tøft. Han vil helst være en vanlig 16-åring, og ikke tenke på sykdommen.

Nå har det gått en og en halv måned uten tilbakefall. Og selv om han fortsatt har noen plager, forsøker han å leve så normalt som mulig. Han er i gang med Teknikk og industriell produksjon på Sørumsand videregående, har praksis på Gan Auto, og har lyst til å bli billakkerer.

Fortsatt går han jevnlig til kontroll, men på fritida er han i full gang med det han liker best – trommer og bil. Øivind Luis har en gammel Opel han holder på å sette i stand, og han spiller trommer i både korps og band.

– Jeg synes faktisk det går veldig bra, sier hovedpersonen.

Artikkeltags