Legger bort fløyta etter 2.000 kamper

Game over. Kjell Nordvold blåser for kampslutt. For siste gang utendørs. En 23-årig dommerkarriere er over.

Game over. Kjell Nordvold blåser for kampslutt. For siste gang utendørs. En 23-årig dommerkarriere er over. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Kjell Nordvold gir seg som fotballdommer - i hvert fall utendørs...

DEL

Klokken 20.15 mandag kveld var det slutt. Etter 23 år og omlag 2.000 kamper legger AFSK-dommer Kjell Nordvold fløyta i skuffen.

Det er en fotballens grå eminense, usynlig og upåaktet, som de fleste likesinnede med fløyte eller flagg, som nå sier takk for seg. En kar som aldri har blitt eslet de store oppslagene i media, eller tiljublet i garderoben etter kampen. Men du verden så viktige slike som Kjell er.

Uten slike, som ofrer kveld etter kveld, uke etter uke, måned etter måned, år etter år, på fotballens alter, stopper fotballen.

For uten dommere, ingen kamper! Fotballen ville vært død.

Kjells rekord i antall dømte kamper på én sesong er 120 kamper.

Vafler og Farris

Punktum for sin lange dommerkarrière satte karen, som blir 70 i mai, i kval-kampen for 1. divisjonsspill i G14 mellom SHIUL og Frogner. En kamp hjemmelaget vant 4-2.

– En fin kamp med to fairspillende lag, sa Kjell til?Indre, mens han ruslet inn i dommergarderoben for siste gang. Der ventet vafler, kaffe og Farris.

Kjell smiler fornøyd og drar av seg dommertrøya for siste gang.

– Slik er det alltid her ute. Vi dommere blir tatt imot på en fantastisk måte. SHIUL?er en foregangsklubb på det området.

Gjennom sine 23 år med fløyte i munn eller flagget på sidelinja, har Kjell Nordvold vært innom alle deler av fotballen i Akershus, fra 4. divisjonsnivå og nedover på herresiden, 3. og 4. divisjon på kvinnesiden, junior og ikke minst aldersbestemt fotball.

– Jeg har massevis av hyggelige minner fra min dommerkarrière, sier han og tar seg en slurk av farrisen.

– Men du har vel også fått din kvote av kjeft?

Kjell smiler lurt, før han røper:

–?Jeg hører litt dårlig, skjønner du. Så en del har nok gått hus forbi.

Vemodig

Nå når sluttstrek settes, er det naturligvis med en viss porsjon vemod.

– Jeg har mange å takke for godt samarbeid gjennom disse årene, fra Olaf Engen i klubben min til gode samarbeidspartnere i Akershus fotballkrets, for å nevne noen i farten.

Takke gjør han også til kona som har hatt mange ensomme kvelder gjennom disse årene.

– Hun har vært tålmodig. Middagen har stått på bordet når jeg har kommet fra jobb. Etter å ha slukt den har det vært å dra avgårde på kamp. Og vel hjemme igjen har kveldskaffe med noe å bite i ventet. Nå er det vel min tur til å stå for litt av matlaging og servering til henne framover.

Hjemme har for øvrig blitt Bjørkelangen. I fjor flyttet han til «gærne sia’ av måsan’» sett med aurskogbriller.

– Jeg fikk litt kjeft, men det har gått over, sier han lett leende, og føyer til:

– Men tro meg, både kona og jeg trives aldeles utmerket på Bjørkelangen.

Avslutningsvis røper denne lokalfotballens tro tjener at helt, helt slutt er det ikke riktig ennå.

– Jeg har lovet å være med å dømme inne-KM i LSK-hallen i neste måned. Men utendørs er det definitivt over nå.

Artikkeltags