I pappas hjulspor

Det beste med crosscarten er at den går fort, mener Karsten Nordli (10).

Det beste med crosscarten er at den går fort, mener Karsten Nordli (10). Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

For Karsten Nordli (10) og pappa Jarle er det motorsport som gjelder. Sist helg var far og sønn på løp, og for aller første gang fikk mamma bli med. Aller nådigst.

DEL

Jarle Nordli kjørte rally for noen år siden, før jobb og familie krevde tida hans. Sønnen Karsten kjører crosscart.

– Den står her i gaten, sier han kvikt, viser vei over tunet og inn i uthuset. Der står vidunderet, med veltebur og det hele.

– Hva liker du aller best ved crosscarten din?

– At den går fort!

Karsten liker alt som går fort. Han klipper gresset fort og – ifølge storesøster Eline sykler han fort hjem fra skolen også.

Brannsikker dress

Han hopper i kjøredressen, smetter på sokker, hansker og sko og finner fram hjelmen. Det er ganske mye utstyr som trengs.

– Alle klærne er brannsikre, for hvis det tenner så har jeg litt tid på å komme meg ut før jeg blir brent, forteller Karsten kjekt.

– Ja, det er alltid en risiko forbundet med motorsport, legger pappa Jarle til.

Sikkerheten kommer derfor først. Karsten har gått på lisens­kurs for å lære.

– Vi hadde om regler, flagg og tegn på banen. Det varte i fire timer og var ganske kjedelig. Ja, og så lærte vi om hvordan man oppfører seg på banen. Man kan godt dytte litt borti hverandre, men vi må ta hensyn også, sier crosscartsjåføren.

Karsten sparker fotball og går på svømming også, men er den eneste i kameratflokken som kjører crosscart.

– Hvordan kom du på den ideen?

– Det var mekanikeren min som tipsa meg.

– Har du egen mekaniker?

– Ja. Det er store-Lars. Han er som regel med på løp, iallfall når han kan. Pappa er også med. Han fyller bensin og sånn.

Store-Lars er Lars Nebylien, pappas kartleser fra rally-tida. Teamet reiser land og strand rundt på løp. Karsten er nemlig med på Norgescup.

Krever konsentrasjon

– Først var vi i Haugesund. Da lå vi over i campingvogn. Og så har vi vært i Trondheim. Da sov vi på hotell!

– Sist helg var vi på Flisa, og så er det Gjøvik og Skien etter det. Det er med russere og noen fra Sverige og Danmark også. Om kvelden griller vi og leker og sånn, men når det er løp orker jeg nesten ikke spise engang. Det er så spennende!

Når Karsten står på startstreken, er han veldig konsentrert.

– Først holder starteren tommelen opp og spør om vi er klare. Så kommer det et skilt der det står «5 sekunder». Jeg holder clutchen inne. Og så får vi grønt lys. Da slipper jeg og gir bånn gass! Og så blir det litt knuffing og duffing.

– Hvorfor det?

– Fordi alle vil komme likt ut. Allerede i første sving lager det seg en ledelse, så det gjelder å komme først inn. Og først ut.

– Det høres litt vanskelig ut?

– Første gang var det vanskelig å tenke når og hvordan jeg skulle svinge, men det går lettere etter hvert, sier Karsten og retter litt på luggen. Den er nyklippet og fin og står ganske rett opp. Akkurat slik den skal.

«Kjør som du vil»

Det har gått veldig bra i Norgescupen. Karsten har kommet til A-finalen, selv om han har vært desidert yngst i feltet.

– Kanskje du har fått noen lure tips av pappa?

– Han sier mest «kjør som du vil». Pappa legger ikke så stort press på meg. Iallfall ikke nå.

Jarle er mer opptatt av å veilede og lære bort.

– Når han står på startstreken gir jeg signal om at han må se på lyset. Plutselig blir det grønt, så det gjelder å konsentrere seg og å følge med.

Mamma med

Det er stort sett Karsten og pappa som reiser på stevner, men til Flisa var mamma med også.

Betingelsen var at hun ikke skulle «flaue ut hele familien», som Karsten uttrykte det ved frokostbordet den dagen. Det har nemlig skjedd før. På fotballbanen. Karsten rødmer helt opp i rettopp-luggen ved minnet.

– Crosscart er en typisk far og sønn-aktivitet i familien vår. Det synes jeg er fint, siden Eline og jeg driver mye sammen i stallen, sier Anne-Line.

Karsten og Jarle nikker og er enige. Jentene får holde på med sitt. Gutta liker at det durer!

Artikkeltags