«Burde man ikke kunne forvente av debattanter at man evner å se nyanser i saker?»

AKTIV PÅ NETT: Geir Aasen svarer Lars Toverud i rovdyrdebatten. Foto: Øyvind HenningseN

AKTIV PÅ NETT: Geir Aasen svarer Lars Toverud i rovdyrdebatten. Foto: Øyvind HenningseN

Av

Innsenderen svarer Lars Toverud i ulvedebatten.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Meninger 

Lars Toverud fant en blemme begått av undertegnede i mitt svar til Ødegaard ved innhenting av fakta som skulle bevise at Norge er forpliktet via Bernkonvensjonen til å ha et særskilt ansvar for ulv som en truet dyreart. Min siterte ordlyd sa at vi er forpliktet til å «sikre levedyktige ville bestander». Konvensjonens originale tekst lyder (oversatt) «sikre spesiell beskyttelse av ville bestander (ensure the special protection of the wild fauna species)». Jeg takker for korrigeringen fra Toverud, holder meg til mitt eget ord om faktabasert debatt og innrømmer gladelig at jeg siterte feil og at jeg burde gått direkte til kilden for å unngå slike ting. Mea culpa.

Like fullt er det slik at mitt innlegg til Ødegaard baserte seg på hans påstand om at ulven ikke er truet og at Bernkonvensjonen ikke har beskyttelse for ulven – ikke at den skal sikre «levedyktige» bestander. Så Toveruds korrigering av sitatet får dermed ingen effekt på mitt opprinnelige svar til Ødegaard der jeg ber han forholde seg til Bernkonvensjonen. Toverud henviser også til rapporten fra NINA som bekrefter at ulv har angrepet mennesker og sier at den «burde være tilstrekkelig i første omgang». Han viser tydelig at han ikke kan ha fulgt med i debatten, da jeg aldri har påstått at ulven er ufarlig (den er tross alt et rovdyr). Det jeg har sagt er at ulveforvaltningen som følges i Norge i dag gjør at sjansen for ulveangrep på mennesker i Norge på det nåværende tidspunkt er så lite som ikke-eksisterende.

Det interessante med rapporten som Toverud har henvist til er at den støtter meg i denne påstanden og mine tidligere innlegg og argumenter. Rapporten hjelper blant annet med å underbygge min ytring om at frykten for ulv er overdrevet: «Det er et betydelig misforhold mellom folks selvrapporterte frykt for rovdyr og statistisk forekomst av skader påført mennesker på andre måter[...]. Et betydelig antall nordmenn blir hvert år påført skader av dyr, mest av hund, hest, katt, insekter og ku/okse».

Videre at «folks holdning til ulver er påvirket av deres tiltro til ulike kilder av kunnskap». Altså; basert på selektiv kunnskap om og holdninger til ulven, skapes en demonisering av ulven som fører til frykten. I tillegg sier rapporten at det er fire forhold som er avgjørende for om ulven kan angripe mennesker: Når ulven mister frykten for mennesker, provosering/truing av ulven, lite/ingen tilgang til byttedyr, rabiessmitte. En ulveforvaltning skal sikre at disse tingene ikke skjer, og ulvemotstandere hevder hele tiden å ha fakta på sin side i diskusjonen om hvorvidt ulven kommer til å angripe mennesker i Norge ved å vise til andre utenforliggende områder med ulv. Men de klarer da samtidig å ignorere det faktum at ulven i de tilfellene har helt andre livsvilkår enn i Norge.

Burde man ikke kunne forvente av debattanter at man evner å se nyanser i saker og bruke dette i sin vurdering når man sammenligner to saker mot hverandre? Dette kalles (ironisk nok) sunt bondevett og kritisk tankegang. Der jeg lover at jeg skal sjekke mine kilder bedre til neste gang, håper jeg også at debattanter kan love at de kan se nyansene i en debatt, på tross av at de lider under blindende og svimlende frustrasjon over at noen andre mener noe annet enn de selv.

Et siste sitat fra rapporten: «For å motvirke denne kulturen av frykt [for ulven] bør oppmerksomheten rettes mot de som [...] påvirker kulturen. De er ofte selv ikke særlig engstelige, men de kan være konkurrenter til ulven når det gjelder byttedyr som elg eller de kan frykte for sine jakthunder». Her er det ikke tvil om at det henvises til våre lokale, fremtredende personer som Toverud, Kåre Holmen og andre som har sterke meninger mot ulven og som ikke er redde for å vise det (som i de seneste innlegg mot Siri Marthinsen i NOAH).

Videre; «[...] Det er viktig å anerkjenne at [dokumentert] informasjon om ulven [...] ikke kan forventes å ha [...] effekt så lenge sentrale aktørgrupper forstår ulvekonflikten på en annen måte enn forskere og forvaltere [...]. De [sentrale aktørgruppene] oppfatter seg selv som alt annet enn kunnskapsløse.  De mener at de har kunnskap, men at denne kunnskapen blir ignorert og nedvurdert».

Rapporten er med på å underbygge at frykten er betydelig overdrevet, og at aktører som Toverud og Kåre Holmen (og andre likesinnede) er katalysatorene som bidrar til at frykten opprettholdes og forsterkes. De er da selv en del av problemet med at det er steile fronter i saken. Dette til ettertanke.

Jeg velger å ignorere «klistrelappene» som Toverud forsøker å tillegge meg i sitt innlegg, men registrerer at dette mest sannsynligvis betyr at ulvemotstandere nå begynner å gå tom for argumenter i møte med ellers gode fakta og argumenter. Jeg takker Toverud for at han er med og hjelper til med å tilføre fakta i debatten og korrigerer, spesielt når dette er med på å bekrefte og underbygge mine egne poeng.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags