Bomskudd om gummigranulat fra MDG

GUMMI: Dette bildet fra Høland stadion viser hvordan vår flinke banesjef Roger Engh løser ivaretagelse av overskuddsgranulat. Her har mange klubber mye å lære.Foto: Privat

GUMMI: Dette bildet fra Høland stadion viser hvordan vår flinke banesjef Roger Engh løser ivaretagelse av overskuddsgranulat. Her har mange klubber mye å lære.Foto: Privat

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Meninger 

Miljøpartiet De Grønne (MDG) har sentralt gått ut til alle lokallag, først med en pressemelding i januar om skadelige virkninger i havet fra bruk av gummigranulat i kunstgressbaner, som både Indre Akershus Blad og Romerikes Blad brukte rundt 25. januar, begge steder underskrevet av Mette Sperre fra Fet MDG.

Pressemeldingen inneholder en rekke feil i forutsetningene, som gjør at konklusjonene blir tilsvarende feilaktige.

MDG har nå fulgt opp med å sende et rundskriv til alle de lokallag av MDG, som er representert i kommunestyrer og eventuelt formannskap i hele landet, med anmodning om å fremme en interpellasjon til kommunestyrene om samme sak. Utgående MDG-representant i Aurskog-Høland, Nina Elisabeth Løkås, fremmet denne saken i møte 27. mars. Flere kommuner i landet har sikkert fått saken allerede, eller vil få den.

Hovedpoenget her er at de baserer sitt utspill på en rapport fra Miljødirektoratet (Mepex-rapporten), som oppsummerer en del tall om mengden gummigranulat som er brukt – og antakelser om mulige skadelige virkninger både på helse og miljø fra gummigranulat, som ikke er påvist, men bare slengt ut som løse påstander.

Basert på samme Mepex- rapporten påstår MDG at brukte dekk er spesialavfall. Det er feil, men en rekke plastprodukter er det. Videre påstår de at dekk og granulat inneholder miljøgifter, og at gummien brytes ned. Ja, dekk og granulat inneholder miljøgifter, men de er bundet i gummien gjennom vulkaniseringsprosessen, og gummien brytes ikke ned, slik som en rekke såkalte mikroplaster gjør. Derfor er det også etter min mening feil å blande gummi og mikroplaster begrepsmessig.

Jeg har jobbet med problemstillingen med miljøgifter i gummi her i Norge i over 20 år, og mye av den tiden også deltatt i internasjonale organisasjoner, for å sjekke om det kunne være problemer forbundet med bruk av granulat fra brukte dekk, herunder en rekke forskningsprosjekter hvor konklusjonene er at det ikke er påvist verken helse- eller miljømessige skader.

Senest nå i slutten av februar kom en rapport fra EUs kjemikaliemyndighet ECHA, som kategorisk avviser både helse- og miljømessige konsekvenser ved bruk av grovkvernet gummi fra brukte dekk, eller av gummigranulat.

Norges Fotballforbund ved anleggssjef Ole Myrvold er også engasjert sammen med dekk- og gjenvinningsbransjen i Norge for å følge opp Miljødirektoratets rapport og ECHA-rapporten.

Problemet med gummigranulatet på kunstgressbaner, er hvordan man organiserer brøyting og vedlikehold av banene, noe som NFF også er opptatt av, og hvor mange klubber slurver, og ikke tar vare på granulatet. Her ligger en utfordring, men den kan løses.

Bildet fra Høland stadion viser hvordan man skal legge overskuddsgranulat som følger med i forbindelse med brøyting av banene vinterstid. Når snøen i granulatranken smelter og granulatet ligger igjen på duken som ble lagt ut før snøen kom, så kan dette fylles tilbake på banen, og etterfylling kan reduseres til et minimum.

Hvis alle miljøutspill fra MDG er like dårlig fundamentert, skjønner jeg godt at avstanden til sperregrensen – nedenfra, er stor.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags