Er idrettslagenes viktigste oppgave å jage etter penger eller skape aktivitet?

– Vi trenger økonomisk hjelp fra kommunen for å utføre vedlikehold på hallene våre, sier Flemming Christoffersen (t.h.) i AFSK, Bjørn Ottesen i HIUL og Kjell Roar Nygård i BSF, som samlet har 4.500 medlemmer.

– Vi trenger økonomisk hjelp fra kommunen for å utføre vedlikehold på hallene våre, sier Flemming Christoffersen (t.h.) i AFSK, Bjørn Ottesen i HIUL og Kjell Roar Nygård i BSF, som samlet har 4.500 medlemmer.

Kommunen slipper billig, mener Indres redaktør.

DEL

MeningerFlere av idrettshallene i Aurskog-Høland må vedlikeholdes for mange millioner kroner de neste årene. Høland Idretts- og Ungdomslag har planene klare for å gi Hølandshallen et løft kostnadsberegnet til 5–6 millioner kroner. Tippemidler og et kommunalt tilskudd dekker under halvparten. Resten må finansieres med låneopptak og dugnad. I dag betaler HIUL rundt 70.000 kroner i måneden i renter og avdrag.

Bjørkelangen Sportshall, som sto ferdig i 1991, er også overmoden for oppgraderinger. Gulv, dører, dusjanlegg og tak er tæret av tidens tann. Skal alt sammen oppgraderes, må klubben ut med omtrent det samme som naboene i Høland.

Nord i kommunen blir det endelig mulig å rehabilitere Aurskoghallen – takket være Aurskog Sparebank som nylig dukket opp med en sjekk på 2 millioner kroner etter et årsresultat som savner sidestykke i bankens historie.

Administrasjonen og de folkevalgte i Aurskog-Høland kommune sitter stort sett stille i båten når idrettslagene melder om etterslep på vedlikehold av idrettshallene. Unntaket er Arbeiderpartiet som i fjor høst lanserte ideen om å opprette et vedlikeholdsfond der idrettslagene kunne søke om penger. Dersom det blir mer enn prat, kan det være en god start.

LES OGSÅ: Stort vedlikeholdsbehov i idrettshallene

Jeg har skrevet det mange ganger før, men gjentar det gjerne. Aurskog-Høland kommune slipper billig unna når det gjelder eierskap, finansiering og drift av idrettsanlegg. Idrettslagene mottar årlig 330.000 kroner i hallstøtte. I tillegg får lagene en kommunal støtte på rundt 100.000 kroner – avhengig av aktivitet og antall medlemmer.

Det monner ikke all verden. De største lokale idrettslagene betaler hvert år 500.000-600.000 kroner for strøm til kunstgressbaner, klubbhus, lysløyper og idrettshaller. I tillegg kommer dyre forsikringer, renhold, vedlikehold og forbruksmateriell, for å nevne noe.

Er idrettslagenes viktigste oppgave å jage etter penger eller skape aktivitet? Det synes jeg de folkevalgte bør reflektere litt over foran høstens kommunevalg!

Artikkeltags