Gå til sidens hovedinnhold

Lars og Ingar besøkte 25 tjern – på én tur!

– Min bestefar kalte området rundt Oppskot de tusen sjøers land i miniatyr. Der hadde han nok et poeng, sier Ingar Krogh.

Sammen med Lars Østby la Ingar rett over nyttår ut på en tur for å gjøre kål på etterdønningen av siste rest av juleribba, en 25-tjernstur i skogområdene hjemme på Ydersbotn.

Nærmiljøet har blitt en enda viktigere rekreasjonskilde i disse koronoatider, og kreativiteten etter å finne nye mål har vært stor.

De frilufts- og turglade sørhølendingene, med tilhold helt sør i Aurskog-Høland på grensen mot Indre Østfold, valgte en dag til «tjern-plukking».

Naturopplevelse, kultur- og krigshistorie

– Dette var ingen monsterrunde. GPS-en viste at runden var på drøye 15 kilometer, med en høydeforskjell på 168 meter fra starten hjemme hos meg nede ved Hemnessjøens sydende og til høyeste punkt på Oppskot. Like fullt var vi innom 25 tjern i løpet av runden vår, noe som bekrefter bestefars uttalelse om at dette området er en liten miniatyr av de tusen sjøers land. Potensialet for flere tjern er også til stede. I tillegg inneholder området små drypp både av kultur- og krigshistorie, noe som gjør runden enda mer interessant, forteller Krogh.


Som oldebarn av den legendariske fanejunker, folkeminneinnsamler og mannen bak de første tanker om å etablere et bygdetun i kommunen, August Krogh (1850-1944), har Høland historielag senere samlet en god del av hans folkeminnesamling mellom to permer.

Den gamle fanejunkeren var definitivt ikke noen A4-person, snarere tvert imot.

Når det gjaldt samboerskap, var han imidlertid langt forut for sin tid.

Til tross for at han hadde fire barn med sin Karoline eller «Lina», var det aldri snakk om å inngå noe ekteskap.

«Hun skal visstnok ha hatt brudekjolen hengende klar i skapet, så det sto ikke på henne. Det hjalp heller ikke at sogneprest Støp kom ens ærend ut til Sandskrok og forsøkte å overtale ham. Krogh forsvarte seg med at han gjorde rett og skjel for seg, og betalte for de barna han hadde», står det å lese i Gårds- og slektshistorie for Aurskog-Høland, bind 5, ført til pennen av Arnfinn Wennemo.

Han fredet også et skogsområde som ifølge hans testament fra 1930 skal være naturpark så lenge området er i familiens eie.

«Den kulp i åsen vest for Mellomste Nesdamtjern skal stå fredet som en liten naturpark under samme vilkår som den store furu», skrev han i testamentet.

Denne kulpen mellom Mellomre og Øvre Nesdamtjern ble passert i umiddelbar nærhet.

Det har ikke vært øks der siden før år 1900.

– Den store furua det henvises til står fortsatt i Hyttedråga og skal i henhold til testamentet stå så lenge den holder seg frisk og uskadd og ikke av forstmessige hensyn bør hugges, forteller Ingar Krogh.

Rasende troll og krigerske svensker

– Det var for sparsomt med snø til at vi kunne bruke skiene, men alle tjerna på runden lå der med blank og sikker is etter alle kuldegradene fra nyttårshelgen og framover forteller Krogh og presenterer listen over vannene på ruten: Nedre Nesdamtjern, Nordre Høgåstjern, Søndre Høgåstjern, Iskleivtjern, Kopperudfuglemosetjern, Øvre Kroktjern, Nybånntjern, Skjærtjern, Øvre-, Mellom- og Nedre Lierdamtjern, Spontjern, Kroktjern, Nordre- og Søndre Småtjerna, Bingslittjern, Nordre og Søndre Haugetjern, Oppskottjern, Øvre Nesdammen, Gørrdryppelen, Haratjern, Svartekulpa og Mellom Nesdamtjern, samt ett tjern med ukjent navn.


Ni av tjerna ligger i Aurskog-Høland.

Dette områder har også sin Trollkjørke, som så mange andre steder i Norge.

15 kjempemessige steinblokker med ei som danner et stort spir her, er bakgrunnen for navnet.

I det samme området bodde i sin tid Oppskot-trollet som ifølge August Kroghs nedtegninger fikk sin endelighet på denne måten:

«Tidlig en morgen ble Oppskot-trollet vekket av en høy sang fra de andre trollene, som hadde messe i Trollkjørka. Da ble det så forarget og eitrende sint at det tok en svær stein og slynget den mot Trollkjørka. Men åssen det var, så nådde ikke den digre steinen fram, men falt ned i det midterste av de tre Damtjerna – bare halvveis dit hvor de andre trollene var samlet. Da ble Oppskot-trollet så sint at det sprakk og siden den gang har det aldri mer vært troll i Oppskot fjella. Men steinen, du – den ligger der ennå – i det midterste tjernet, og Trollkjørka har stått der i 1.000 år siden den gang, og den står vel der i 1.000 år til».

I dag preger fred og ro dette tidligere grenseland mellom to fylker.

Slik var det ikke under svenskekrigen i 1808.

Nær Oppskot, turens høyeste punkt, til et ulendt bratt område rømte bønder fra Bingen og Østre Trøgstad med både eiendeler og buskap mens krigen sto på som verst.

– I ettertid har stedet fått navnet Svenskelegeret, kan Ingar Krogh fortelle.

Flyslipp under krigen

Flere flyktningeruter til Sverige passerte også gjennom området, og mot slutten av krigen i november 1944, ble det gjort flyslipp fra London på Høgåsen.

18 containere med våpen, ammunisjon og utstyr.

Henning Nyengen, som i dag bor på Ydersbond hadde en onkel, Asbjørn Nyengen, som var med og tok imot slippet.

«Etter at alt var gjemt, senket onkel Asbjørn og Kristian Olsen kontainerne i Høgåstjern. Isen hadde lagt seg, så de måtte hogge en råk hvor alle ble dumpa. Etter hvert ble våpen og utstyr frakta via Øgdern gård til ei hytte litt lenger opp i Hemnessjøen ved Kampelykkja. Her ble våpnene klargjort, lagret og brukt i øvelser i området, for siden å bli benyttet i frigjøringsdagene», fortalte Henning Nyengen i en reportasje om flyslippet i Indre Smaalenenes Avis i fjor høst.

DNT Indre Østfolds har flere blåmerkede stier i området og har utgitt kartet Nordskogen-Oppskot.

Kommentarer til denne saken