Hyller legende med besøk av verdensstjerne: – Uten Heyerdahl ville ikke røttene våre vært like dype

HYLLER LOKAL LEGENDE: Marianne Tomasgård (t.v.), Gabi Valentien og Ragnar Heide står i bresjen for "Dans, sa fela til Heyerdahl", en forestilling som skal hylle Anders Heyerdahl, her ved minnesmerket i nærheten av der han bodde på Lierfoss, 16. november i kultursalen. FOTO: ROGER ØDEGÅRD

HYLLER LOKAL LEGENDE: Marianne Tomasgård (t.v.), Gabi Valentien og Ragnar Heide står i bresjen for "Dans, sa fela til Heyerdahl", en forestilling som skal hylle Anders Heyerdahl, her ved minnesmerket i nærheten av der han bodde på Lierfoss, 16. november i kultursalen. FOTO: ROGER ØDEGÅRD

BJØRKELANGEN: Fredag 16. november skal komponisten, musikeren, slektsforskeren, folkloristen og lokalhistorikeren Anders Heyerdahl (1832-1918) fra Lierfoss hylles i kultursalen med konsertforestillingen «Dans, ropte fela til Heyerdahl».

DEL

Kulturminnevernkonsulent Ragnar Heide i Aurskog-Høland kommune er klokkeklar i sin bedømmelse av betydningen Heyerdahl har hatt for lokalsamfunnet i Aurskog og omegn.

– Han samlet inn historier fra mennesker som var gamle på 1800-tallet. Få har klart å gjengi en så detaljrik beskrivelse av folkelivet i ei bygd, med tråder helt tilbake til 1700-tallet, som Anders Heyerdahl. I tillegg til å skrive en mengde viser og slåtter fra Aurskog, skrev han ned verdifull lokalhistorie. Uten Heyerdahl ville ikke røttene våre vært like dype, mener Heide.

Til hyllestkonserten, som markerer at det er 100 år siden Heyerdahl døde, kommer det en rekke artister, nesten alle med lokal forankring.

Jazzlegende

Først og fremst dukker jazzsangereren Karin Krog opp, Heyerdahls oldebarn.

LES OGSÅ: Fikk 300.000 kroner – skal bygge aktivitetspark

81-åringen er regnet som en av Norges fremste jazzsangere og nyter stor internasjonal anerkjennelse.

Krog har vunnet Spellemannprisen tre ganger, seinest i 2012.

I 2014 fikk hun Hedersprisen under utdelingen, og i 2016 ble hun innlemmet i Rockheim Hall of Fame i Namsos.

I 2005 ble hun slått til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, så det er en merittert artist som vil kaste glans over markeringen 16. november.

Krog ble også kåret til «female jazz vocalist of the year» i Paris i fjor.

I tillegg kommer den svenske felespilleren Mats Berglund, folkedanseren Mathilde Øverland, Aurskog-musikerne Lene Anett Killingmo og Hans Ulviken, Westcopen trekkspillklubb, sangere fra A Cantus og Søndre Høland, Bygdetruppen teaterlag, kulturskoleelever, alle de tre historielagene i Aurskog-Høland, Dag Lindbeck som konferansier, Sørum leikaring, Svartskog Spellemannslag og Spelemannslaget de Frilynde fra Follo.

– 2018 er en perfekt anledning til å løfte fram Anders Heyerdahls liv og virke igjen, i likhet med for 25 år siden, da 75-årsdagen for mannens bortgang ble feiret med forestillinger på Momoen og Lierfoss, samt utgivelsen av en CD. Også den gangen var Karin Krog med, opplyser kultursalansvarlig Gabi Valentien i Aurskog-Høland kommune.

Folkemusikkonsulent og felespiller Marianne Tomasgård i Akershus Musikkråd mener Heyerdahls kunst er generasjonsoverskridende.

– Søken etter tilhørighet

– Først og fremst så opplever vi i dagens samfunn en oppblomstring av søken etter tilhørighet og røtter. Fortellinger som Heyerdahl samlet inn og hans egne verk bør være med på å gi folk som bor her ute en stolthet over egen identitet. Fortid knyttes gjennom nåtid med dans og musikk. Kultursalarrangementet er også en fin anledning for innflyttere å oppdatere seg på lokalhistorie. Heyerdahl komponerte selv klassisk musikk, men var samtidig levende opptatt av bygdemusikken, som han samlet inn hos gamle folk i bygda og ga ut på noter. Mange av melodiene fra Aurskog ble også levert videre til den kjente innsamleren L.M Lindeman. Det går en rød tråd her, en tråd som er dokumentert gjennom flere hundre år i Aurskog-Høland. Det er ekstra fint at kulturskoleelever er med. Det er opp til oss hva vi fõrer barna med av kulturelt påfyll. Markeringen er en gylden anledning til historisk overlevering, forteller Tomasgård, som legger til at Heyerdahl-året også markeres nasjonalt.

LES OGSÅ: Søstrene bruker all fritid på hest: – En fin hobby som gir oss mye

Kulturskolelærer Camilla Engås forteller at det skal gjennomføres en forberedende samling i kultursalen lørdag 20. oktober.

– Tanken er at alle aktørene skal få møtes på forhånd. Det vil dessuten bli et åpent oppfriskningskurs i runddanser som reinlender og andre folkedanser i regi av Trine Melby, med bakgrunn fra blant annet Norsk Folkemuseum. Her kan alle melde seg på. Westcopen skal nemlig spille til dans til slutt fredag 16. november. Jeg gleder meg veldig til konserten og synes det er kjempekult å få være med på å hylle en så betydningsfull mann som Anders Heyerdahl, sier Engås.

Navngjeten slekt

Anders Heyerdahl vokste opp på nordre Haneborg i Aurskog og hustru Anne Sofie Andersdatter Haneborg, dattera til bygdas stortingsrepresentant Anders Halvorsen Haneborg (1767–1847).

Anders var storebror til ingeniør Halvor Emil Heyerdahl (1840–1917) og ble grandonkel til arkeologen Thor Heyerdahl (1914–2001).

Han ble gift i 1862 med søskenbarnet Emilie Nicoline Frantzdatter. Blant deres barn var sangerinnen Halfrid som var bestemora til jazzsanger Karin Krog (1937.

Heyerdahl fikk sin tidlige musikkundervisning hos faren, som selv hadde et lite orkester.

LES OGSÅ: Grendehus til salgs: – Her er det mange muligheter!

Siden fikk han en bredere skolering hos Nils Ursin (1800–1862) og sønnen Fredrik Ursin (1825–1990) fra Ullensaker.

Omkring 1860 var han elev i harmonilære hos den tyske komponisten Carl Arnold (1794–1873).

Fra 1860 til 1862 var han fiolinist i Det norske Theaters orkester (etablert 1850 i Bergen).

Han var også i en strykekvartett ledet av Johan Svendsen (1840–1911).

Anders jobbet også tidvis som pianostemmer, men fra 1871 drev han hjemgården på Haneborg men var lenge ufør i beina etter tømmerfløting, og det gikk da mere i genealogi og komposisjon.

Utover sine sonater og danser er han kjent for å ha skrevet ned en mengde viser og slåtter fra heimtraktene i Aurskog, såvel som Valdres og Hallingdal.

Organisten og komponisten Ludvig Mathias Lindeman inkluderte flere av Heyerdahls innsamlede stykker i tillegget sin samling Ældre og nyere norske Fjeldmelodier.

Anders tilhørte nasjonalromantikken og til unionsoppløsningen i 1905 komponerte han den patriotiske Norsk Tappenstreg 1905 som straks ble publisert.

Kilde: Wikipedia

Artikkeltags