Hillveig – 85 år gammel bokdebutant

GLEDE: Hillveig Hallaren gleder seg over at den første diktsamlingen hennes er stilt ut på Libris på Sørumsand.Foto: Torill Funderud

GLEDE: Hillveig Hallaren gleder seg over at den første diktsamlingen hennes er stilt ut på Libris på Sørumsand.Foto: Torill Funderud

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

LØRENFALLET: Hillveig Hallaren har skrevet dikt i mange år. Først som 85-åring har hun samlet noen av sine underfundige betraktninger mellom to permer.

DEL

– Noen har spurt om jeg er født med skrivepapir i munnen, jeg har nemlig alltid vært glad i å skrive og løse kryssord – og var virkelig en lesehest i unge år, forteller Hillveig Hallaren til Indre Akershus Blad.

Skriver om hverdagen

Pensjonisten er født og oppvokst i Tromsø og bodde der inntil for fire år siden da hun flyttet sørover for å bo nærmere datteren sin.

– Da børstet jeg det nordnorske støv av mine sko og jeg trår nå i et heller uvant terreng hva vær og klima angår. Derfor har jeg nok fått merke at årets gang er litt forskjellig fra den jeg tidligere har kjent, men årets syklus er den samme og bjørka er like grønn om våren - her som der!

Navnet hennes er lyrisk i seg selv – Hillveig Hallaren. Men diktene handler sjelden om henne.

– Jeg skriver om hverdagslige ting, om det jeg observerer og funderer på. Jeg har alltid hatt gleden av det skrevne ord og i løpet av de siste trettifem år er det nok mange betraktninger som har fått plass i den kjente skuffen. Jeg er mye alene nå fordi jeg sliter litt med balansen og ikke så lett kommer meg ut. Da er det fint å ha skrivingen, mener hun som tidligere i livet alltid har vært aktiv i sangkor og foreningsliv.

God respons

Hun har innimellom sendt dikt inn til aktuelle aviser.

– Jeg har fått god respons og ble oppfordret til å samle diktene mine. Det har vært spennende å velge mellom disse diktene jeg har skrevet gjennom så mange år. Jeg har vært med i Amatørkunstforeningen i Tromsø fra 1980, og fikk da et lite innblikk i den bildende kunst, noe som ga meg gleden av å arbeide med pensel og palett. Noen bilder er det derfor blitt og jeg har illustrert boka selv, forteller hun som gjerne deler ett av diktene fra boka med oss.

En støttende venn

Jeg har en særskilt venn

blant andre kjenninger

som gjerne støtter om jeg ber

Han gir balanse

i dagens brenninger

om sti og underlag jeg ikke ser

Han kan jeg lene mot

og føle trygghet

om jeg vil gå en tur på egen fot

Han ble min hjelper i eldre år

jeg neppe andre og bedre får

Er ganske taus, sier ikke stort

men ut på tur går vi like fort

Er ganske stødig

om ikke stor

Hans sjeldne navn er faktisk

Rull A. Tor

Artikkeltags