(Nettavisen) For tiden vises den fjerde sesongen av TV-suksessen «Kompani Lauritzen». Årets sesong har bydd på noen endringer, blant annet at befalet skal grave dypere i hver deltakers utvikling gjennom programmet.
I tillegg til den nye kjendistunge deltakergjengen, er det flere nye fjes på Setnesmoen leir. I befalet befinner det seg flere kvinner, og sersjantene Cecilia Frølandshagen (33) og May Tømmervold (42) er årets nye tilskudd.
Les også: Hanket inn psykolog til «Kompani Lauritzen»
I TV 2-serien ser man sersjantene i en svært autoritær rolle, og de trekker sjelden på smilebåndet mens de kommanderer deltakerne rundt. Flere av deltakerne har innrømmet overfor Nettavisen at de fryktet sersjantene mer enn fenriken.
Sersjantene kan imidlertid fortelle overfor Nettavisen at de ikke er like strenge i virkeligheten, men gjennom TV-innspillingen fikk de klar beskjed om å holde masken.
Kunstpauser og manus
Både Frølandshagen og Tømmervold har lang erfaring innen Forsvaret, og er derfor godt vant til den militære og autoritære rollen.
I «Kompani Lauritzen» får militærtjenesten gå sin gang, men som de fleste TV-produksjoner ligger det regi bak. Sersjantene var derfor ikke vant til å ha et kamerateam på slep.
– Klart det var litt uvant, man prøvde jo hele tiden ha et bevisst forhold til hvor kameraene befant seg, sier Tømmervold til Nettavisen.
I en TV-produksjon er det ikke uvanlig å ta noen kunstpauser og sørge for at kameraene henger tett på, noe som var tilfellet under innspillingen av «Kompani Lauritzen».
Men til tross for at produksjonen hadde stor tillit til befalet, fikk de likevel utdelt manus, ifølge Tømmervold.
– Man får gjerne et manus og en oppskrift på det deltakerne skal gjennom før de gjennomfører en øvelse, men det er opp til oss å omformulere til egne ord, sier hun.
– Det blir jo aldri uansett 100 prosent likt Forsvaret, men vi prøver hvert fall å få til en realitet som er spisbar for TV, legger hun til.
Les også: «Kompani Lauritzen»-profilen ble tatt på senga: – Fremstår litt stusslig
Til tross for litt regissering, opplevde sersjantene at produksjonen hadde stor tillit til dem, ettersom det tross alt er befalet som sitter på kunnskapen. TV 2 sier til Nettavisen at befalet styrte mye av deltakernes reise gjennom programmet.
– Befalet har stort eierskap til opplegget og utdanningen, og følger deltakerne fra de kommer inn porten til de reiser hjem. Deltakernes utdanning er det befalet som styrer, sier pressesjef i TV 2, Jan-Petter Dahl.
Kunne ikke smile
Det er ingen tvil om at det er befalet som er i kontroll, og i programmet ser man sersjantene styre både deltakere og militærtilværelsen med jernhånd.
Sersjant Frølandshagen markerte seg tidlig i programmet som en streng figur, men det tok det ikke lange tid før hun glemte bort kameraene, forteller hun. I tillegg kom rollen naturlig for henne, ettersom mye av «Kompani Lauritzen» ligner hennes vanlige jobb i Forsvaret.
– Man gjør en jobb, og det er deltakerne man fokuserer på, sier Frølandshagen til Nettavisen.
– Til daglig spiller jeg på flere sider av lederskapet mitt, og jeg byr mer på meg selv enn det man ser på «Kompani Lauritzen», legger hun til.
For å gjøre opplevelsen så autentisk som mulig og for å få deltakerne inn i boblen, er det med god grunn at befalet skal opptre som strenge og autoritære figurer overfor rekruttene.
– Det er et mål å få deltakerne så fort som mulig inn i den militærebobla. Ved å opptre meget strengt og ikke vise noen følelser eller småprate, vil deltakerne raskere skjønne at her er det alvor. Det synes jeg vi fikk til veldig greit, sier Tømmervold.
Ifølge sersjanten fikk befalet streng beskjed om at de verken kunne smile eller le. Tømmervold legger ikke skjul på at det til tider var krevende å tre inn i denne rollen, og at det var uvant å ikke kunne vise at de heiet på deltakerne når de gjorde en god jobb.
– For meg var det veldig vanskelig å klare og holde maska. Til vanlig er jeg en glad og smilende person, og jeg var vel heller aldri særlig streng som befal den gang jeg jobbet i Forsvaret.
For den strenge Tømmervold er det ikke mange som har sett i praksis, forteller hun. Hun har fått en del tilbakemeldinger der folk er overrasket over at hun kan være så streng:
– Jeg har jo fått en del morsomme kommentarer og spørsmål på hvem i all verden hun strenge sersjanten på TV er, ler hun.
– Ikke en rolle
Pressesjef i TV 2, Jan-Petter Dahl, sier til Nettavisen det er opp til befalet å velge hvordan de vil utføre rollen.
– Produksjonen blander seg ikke inn i hvordan befalet opptrer, det er det befalslaget som styrer. Dette er en rolle som faller naturlig for dem, og ikke en rolle de «spiller».
Selv om det ikke er like strengt i virkeligheten, er «rollen» til sersjantene slik for å gjøre militærtjenesten så autentisk som mulig. Det innebærer også at det er minimal interaksjon mellom soldatene og befalet, utenom strenge og direkte ordre.
Les også: Dette førte «Kompani Lauritzen»-deltakerne nærmere: – Ble ganske intimt
– Deltakerne følger et militært opplegg med øvelser og aktiviteter hentet fra Forsvaret. De får kun lov til å snakke med hverandre, befal og offiserer under innspillingen, og følger det militære regimet hele døgnet, også når kameraene er av, sier Dahl.
Sersjant Frølandshagen sier at befalet var nødt til å holde masken helt til innspillingsslutt, og at de måtte opprettholde steinansiktet selv når kameraene var av. Det sier sersjanten er til deltakernes fordel, og for å unngå å spre usikkerhet blant dem.
Settes i en «bitch-bås»
Som nevnt har befalet blitt to kvinner rikere, og er i godt selskap med Linda Gustad Skeie og Guro Sogn Bjerke. Å inkludere flere kvinner i programmet var en bevisst avgjørelse fra TV 2, og noe de nye sersjantene mener er helt riktig avgjørelse.
I tidligere sesonger har fenrik Geir Anker blitt hyllet for sin humoristiske, men strenge stil, og i 2021 vant han Publikumsprisen under Gullruten. Mens fenriken og de mannlige medlemmene av befalet har blitt sett på som morsomme, har damene tidligere fått gjennomgå.
I diverse kommentarfelt har kvinnene i befalet fått kritikk for at de er så strenge. Det mener Tømmervold kommer av at det er uvant for folk å se kvinner i en autoritær rolle.
– Folk generelt er ikke vant til å se kvinner i de type lederstilene, og hvert fall når de er så direkte i talemåten sin. Man er vant til at kvinner skal være så snille og feminine, og jeg tror den normen fortsatt er sterkt iboende veldig mange, sier Tømmervold.
Videre sier hun at dette er en gammeldags tankegang, og at det bør være større plass til kvinnene i slike roller.
– Det er veldig litt trist at man blir fort satt i den «bitch-båsen», hvis man er litt direkte og skarp som dame, men hvis man er det som mann så blir man sett på som en leder som er sterk og klar. Så jeg tenker at vi damer må tørre å være seg selv, tørre og sette krav og ikke være redd for å bli stigmatisert på den måten.