Laila – barnas venn

BARN I SENTRUM: 60-årsdagen er allerede feiret i Danmark med tre barn og fire barnebarn. Putene i sofaen har motiver av de kjære barnebarna. Foto: Torill Funderud

BARN I SENTRUM: 60-årsdagen er allerede feiret i Danmark med tre barn og fire barnebarn. Putene i sofaen har motiver av de kjære barnebarna. Foto: Torill Funderud

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

SØRUMSAND: I dag, 15. august, blir barnas venn, Laila Weiby, 60 år. Hun har alltid boblet over av historier i barnehagen og en av de mest spennende handlet om da hun kysset en frosk.

DEL

Laila Weiby bor i dag i det nye Egeberg-kvartalet på Sørumsand, i en lettstelt leilighet midt i sentrum.

– Her trives jeg godt! Etter at jeg ble syk, er det godt å ha en leilighet på ett plan og som ligger nær butikkene, sier hun til indre.no

Det er omtrent 20 år siden hun merket de første symptomene, først på krystallsyken som hun får stadige tilbakefall av og i fjor fikk hun diagnosen fibromyalgi. Det førte til at hun måtte gi seg i Sennerud barnehage der hun hadde vært i tjue år.

Mange på fanget

– Jeg har jobba med barn siden slutten av 80-tallet, sier Laila som stort sett har vært på småbarnsavdelinger.

Hun har ikke tall på hvor mange smårollinger hun har hatt på fanget.

– Det må være flere hundre! Med de yngste skjer det så mye og så fort, det er spennende. De utvikler seg raskt og jeg forsøkte å være en trygg og god voksen for dem, sier hun beskjedent.

De eldste hun har passet i barnehager, først på Frogner og deretter Sørumsand, begynner nå å nærme seg 30 år.

– Bød på seg selv

Tidligere kolleger beskriver henne som barnas venn som alltid fikk god kontakt med de små og var den beste på å trøste.

Hun forsto seg på barna og var en de kunne vende seg til når de trengte en klem.

Samtidig var hun full av sprell og påfunn og bød på seg selv.

– Mye forandret seg da jeg ble syk og det har vært tungt å erkjenne at jeg ikke orket å jobbe lenger. Jeg elska å synge og spille gitar og lede fellessamlinger med hele barnehagen, men sykdommen gjorde at det til slutt ble umulig. Jeg har kommet så langt i dag at jeg aksepterer det og er blitt flinkere til å legge opp dagene etter formen min. Og jeg har mange gode minner, spesielt fra Sennerud barnehage.

– Men hvordan var det med denne frosken du kyssa?

– Jo, jeg så en frosk på gulvet en gang jeg var på dans på foreningshuset i Lørenfallet for lenge, lenge siden. Han sto der alene, stakkars. Ingen snakket med ham, gjenforteller Laila og går litt raskere til poenget enn hun pleide i barnehagen.

– Jeg tok ham opp og kysset ham!

– Ble han til en prins?

– Nei, han ble til en Rimi-gubbe, humrer Laila som giftet seg med sin Hans Egil på sankthansaften 2000, og som i dag har blitt en Extra-gubbe, men fortsatt er den eneste for Laila. Gjett hvor de feiret bryllupet? Foreningshuset i Lørenfallet, selvfølgelig.

Barnebarna tror for øvrig ikke på at bonusbestefaren har vært en liten gutt noen gang, for han har jo vært rumpetroll!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken