Gå til sidens hovedinnhold

Kølsta'n runder 70: – Je prøver jo bare å få det te å rime!

Indres «hoffpoet» fylte 70

Artikkelen er over 3 år gammel

HJELLEBØL: Onsdag fylte Indres «hoffpoet», Jon Erik «Kølsta’n» Kolstad 70. Han er ikke umiddelbart komfortabel med å bli kalt dikter.

– Nei, nei, nei, Roger, du veit – je er’te noen dikter, je prøver jo bare å få det te å rime, sier «Kølstad’n» etter at Indre har blitt innvilget audiens i det hyggelige hjemmet til Jon Erik og fruen Borgny i «Sinsenkrysset» på Hjellebøl.

Tidligere har «Kølsta’n» sniki seg unna offentlig oppstuss rundt sin person. Da Indre ville skrive om den avholdte hølendingen etter at han debuterte med diktet om flommen (Flåm) i 2013, fikk undertegnede kun lov til å intervjue mannen anonymt, og ta bilde av bakhodet hans.

Les også

Nora, Andreas og Haakon er i finalen: – Vi reiser uten prestasjonsangst

 

– Nå lurer folk på hvordan du ser ut forfra, veit, du, så nå må du stille opp med fjes og fullt navn, var henstillingen vår, og Jon Erik forsto raskt at han ikke hadde noe valg.

Stua begynte allerede å fylles av slekt og venner i 13-tida, og det ble servert vannbakkels, wienerbrød, bløtkake og kaffe, og det var mer enn nok til alle – også kakemonser/journalister.

– Jon Erik er den eneste, beste og mest kranglete broren jeg har, sier en fleipete søster Torild Nordli idet hun ankommer selskapet.

Ingen selvfølge å bli 70

Å fylle 70 år har ikke vært noen selvfølge for Kolstad. Han forteller om sykdom og operasjon av hovedpulsåra.

– Dom skar meg opp heilt fra Kornelius te bakpå ryggtavla. Operasjonen var vellykka, men je har mye vondt i magan ennå, sier den lune karen.

Les også

Kommunen går på budsjettsmell: – Vi stopper ikke brøyting og sikring selv om det er slutt på pengene

 

Med fem barn og 14 barnebarn som avleggere i nærheten har han lyst til å bli eldre.

– Ette redd for å dø

– Je er ette redd for å dø, men det har vøri fint å følgje med unger og unga doms, og je håper je får væra her nere litt tel. Men je føler meg gammal nå. 70 år er ei god stønn, gett. Je glømmer stadig meire, særlig navn. Je kommer te å bli senil, slår den tidligere miljøarbeideren ved Lierfoss barne- og ungdomshjem fast.

Kona Borgny skyter inn:

– Jon Erik er først og fremst en veldig munter kar. Humøret er enestående. Vi har snart vært gift i 50 år og har vært sammen mye lenger enn dét. Han er glad i sang og spell, og selv om kanskje ikke jeg har vært så mye på scenen som ham, har jeg bestandig vært med, enten i koret eller i salen. Du må forresten få med at det fineste han har gitt meg, det er de fem barna våre, forteller hun til Indre Akershus Blad.

Les også

Sita (8) ble blind på begge øyne – nå har hun fått synet tilbake

 

Tilbake til diktinga.

– Du skriver jo på dialekt, Jon Erik. Hvordan har det seg?

– Je prater breit, veit du. Men je lærde mye tå’n Håkon Østreng, han var enda breiere enn meg. Je søns det er viktig å ta vare på hølandsdialekta. Du kan forresten få med at nå ske je b'yne å bruke meir moderne ord når je skriver: Sinnssykt, sjukt og dritbra, dritmoro også videre. Da henger je med i tida, veit du. Nei, je bare tuller. Ærlig talt så søns je at det blir paradoksalt å bruke ord som sjuk og drit i positiv kontekst, presiserer hølendingen.

– Men vi kommer fortsatt til å få lese dine underholdende dikt i Indre en stund til?

– Jo da, men je har tøyle meg litt dei siste åra. Je skriver når je blir inspirert. Je kan ette bare setta meg ner og skrive. Det må komma, avslutter den folkekjære jubilanten.

Kommentarer til denne saken