Johanne (16) og Eline (18): – Vi har blitt flinkere til å sette pris på det enkle liv

TAKKNEMLIGE: Johanne Bernhus (t.v.), Dyveke Sandbekkbråten og Eline Nordli påpeker viktigheten av å sette pris på de mulighetene vi har i Norge.

TAKKNEMLIGE: Johanne Bernhus (t.v.), Dyveke Sandbekkbråten og Eline Nordli påpeker viktigheten av å sette pris på de mulighetene vi har i Norge. Foto:

Johanne Bernhus og Eline Nordli har en klar oppfordring til ungdommen.

DEL

I midten av februar reiste tre elever fra Kjelle videregående, tre elever fra Bjørkelangen videregående skole og to lærere til Kenya for å se arbeidet bistandsorganisasjonen Tumaini gjør i landet. Elevene hadde samlet inn klær og leker i forkant. I løpet av den ni dager lange reisen, lærte elevene ett og annet.

– Vi har sett skoler, et barnehjem og en helseklinikk som Tumaini drifter. Vi har møtt og blitt kjent med mange mennesker og sett mye av Kenya, oppsummerer Nordli. Hun er elev ved Kjelle videregående skole.

Da de landet i Kenya, ventet en 16 timer lang tur mot Giribe.

– I løpet av bussturen føler vi at vi så alt av Kenya. Vi så de velstående med fine hus, vi så slummen og mye forskjellig landskap. Man får nye perspektiv på livet, innrømmer Bernhus, elev ved BVS.

De mener nordmenn – gamle som unge – har noe å lære av kulturen.

HELE GJENGEN: Her er gjengen som reiste til Kenya. Fra venstre: Fredrik Tømte, Rasheed Hassan (sjåfør), Johanne Bernhus, Eline Svendsen Nordli, Dyveke Sandbekkbråten, Marcus William Løwer, Lea Bautz Schultz, Ole Nicolai Haugen, Gedeon Mango (bestyrer på barnehjemmet) og Solveig Vollset.

HELE GJENGEN: Her er gjengen som reiste til Kenya. Fra venstre: Fredrik Tømte, Rasheed Hassan (sjåfør), Johanne Bernhus, Eline Svendsen Nordli, Dyveke Sandbekkbråten, Marcus William Løwer, Lea Bautz Schultz, Ole Nicolai Haugen, Gedeon Mango (bestyrer på barnehjemmet) og Solveig Vollset. Foto:

Imponert

– Én ting er å snakke om å bistå fattige land, det er noe helt annet se med egne øyne og bidra. Vi reflekterte litt på flyet hjem til Norge. Jeg er imponert over hvor takknemlige disse menneskene er, uten at de har noen ting. De mister aldri motet. Det er fint å se hvor bra de har det, ut ifra de forutsetningene de har. Vi fikk virkelig se verdien i bistandsarbeid, sier Nordli til Indre Akershus Blad.

Medelev Bernhus er helt enig.

– Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Menneskene vi møtte gjør det beste ut av det de har. De går i kirken hver søndag og ber for en bedre fremtid. Det handler om håp, og det holder mennesker oppe. Det tror jeg mange unge i Norge mangler. Vi har lett for å ta ting for gitt og glemmer håpet når vi møter motstand.

Uttrykket «Tenk på de fattige barna i Afrika» har definitivt fått en ny mening.

– Så vanskelig er det ikke. Spis opp maten din. Alle steder vi har mye, har de lite. Vi har en overflod av mat, klær, penger og muligheter, men tar det som en selvfølge. I Kenya deler de på det lille det har. Vi må bli mer bevisst på hvor heldige vi er, konkluderer Bernhus.

– Bidra

Videregåendeelevene fastslår at de ikke har totalrenovert livsstilen etter reisen, men:

– Vi reflekterer nok mer over hverdagen. Nå vet vi hvor lite som skal til for å strekke ut en hjelpende hånd. Vi kom hjem som mer takknemlig ungdom. Vi har blitt flinkere til å sette pris på det enkle liv, sier Nordli.

Jentene vil absolutt anbefale å engasjere seg i bistandsarbeid. Begge skolene har byttet ut OD-dagen med dette prosjektet. Også i år vil de samle inn penger til Tumaini.

– Mange er skeptiske til bistand fordi de er usikre på om pengene kommer fram. Det blir noe annet når man får oppleve det og ser at pengene brukes til det de skal brukes til, meddeler Dyveke Sandbekkbråten.

Hun er en av lærerne som var med på turen.

– Det er ikke mye jobb! Det blir litt hva du gjør det til selv. Vi angrer i alle fall ikke, avslutter Bernhus.

Artikkeltags