Jobben spiser privatlivet

Norske arbeidstakere bruker stadig mer av fritiden og privatlivet til å jobbe hjemme.

Norske arbeidstakere bruker stadig mer av fritiden og privatlivet til å jobbe hjemme. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Ny teknologi skaper stadig mindre skille mellom jobb og privatliv.

DEL

– Det foregår et utstrakt ekstraarbeid utenfor betalt arbeidstid gjennom teknologiske hjelpemidler, sier forsker ved Sintef, Hans Yngvar Torvatn, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Grensene viskes ut

Sammen med kollega Thale K. Andersen har han skrevet rapporten om «Teknologiutbredelse og stress i norsk arbeidsliv», en rapport som er finansiert av LO. Det er utført en undersøkelse blant 1.000 respondenter.

Konklusjonen er at norske arbeidstakere opplever et betydelig forventningspress for å arbeide utenfor betalt arbeidstid.

Hele sju av ti spurte svarer at de arbeider utenfor betalt arbeidstid med enten PC, telefon eller e-postlesing.

– Noe av dette arbeidet er primært overvåking og neppe negativt i seg selv. Det gir arbeidstaker fleksibilitet, men fører også til at grensen mellom arbeid og fritid viskes ut, heter det i rapporten.

– Smarttelefon brukt på jobben øker selvsagt fleksibiliteten og gir oss muligheten til å være mer produktive ved å fikse ting per telefon. Utfordringen blir å finne balansen mellom det som er betalt og ubetalt arbeidstid, påpeker Torvatn.

E-post er den klart mest brukte teknologien ved arbeid utenfor betalt arbeidstid.

Tre av ti svarer at de leser e-post daglig. Ytterligere 25 prosent leser e-post ukentlig.

En indre kraft

19 prosent opplever ofte eller alltid forventninger om at de skal være tilgjengelige utenfor betalt arbeidstid.

Nesten 40 prosent svarer at de gjør det noen ganger, mens 44 prosent gjør det ikke.

– Samlet må dette være et betydelig forventningskrav. Vi vet at yrkesstolthet får mange til å arbeide mer og utenfor arbeidstid. Yrkesstolthet er en indre kraft, forventninger en ytre kraft, hevder forfatterne.

Det foregår et utstrakt ekstraarbeid utenfor betalt arbeidstid gjennom teknologiske hjelpemidler.

Hans Torvatn, forsker ved Sintef

Pilotstudien viser at opplæring og medvirkning er kritiske faktorer for å motvirke teknologistress på norske arbeidsplasser. Undersøkelsen viser at det gis tilfredsstillende opplæring, men presiserer at dette selvsagt må opprettholdes.

– Medvirkning skjer, men på et nivå som bør økes, mener Torvatn.

Får mye igjen

– Den norske arbeidstaker er positiv til mulighetene som ligger i IKT. Når arbeidstakere blir misfornøyde med et nytt IKT-system er det ikke fordi de er misfornøyde generelt, men med det systemet spesielt. I stedet for å skylde på misfornøyde, gammeldags medarbeidere burde man gå løs på dem som har laget et dårlig system. Ikke skyld på bruker når du har laget et dårlig system, mener Torvatn.

Ikke overraskende har IKT-bransjen størst innslag av arbeid utenfor betalt arbeidstid.

IKT-bransjen har oftere smarttelefoner, flere systemer, mer opplæring, utfører oftere arbeid utenfor betalt arbeidstid og opplever sterkere forventninger til tilgjengelighet.

Helse- og sosialsektoren har færre telefoner, mindre medvirkning og mindre arbeid utenfor arbeidstiden. IKT skaper her mindre stress og de ansatte har mindre tiltro til IKT som produktivitetsskaper.

Undersøkelsen avdekker ikke i hvilken grad arbeidsgiver betaler for de ansattes smarttelefoner. Men i den grad det skjer oppfatter Torvatn at bedriftene, ut ifra resultatet av undersøkelsen, får bra igjen for investeringen ved å betale for de ansattes telefonbruk. (ANB)

Artikkeltags