Nå er det ikke hverken fedres fotspor eller seier som er målet for 61-åringen med evige røtter tilbake til Finstadbru, selv om adressen i dag er Aurskog. Tiden hans, 5.47.30 og en 2.078-plass i resultatlista, er likevel respektabel.

Selv er han godt fornøyd sine ni mil gjennom Dalarnes skoger.

– Det ble ikke noe ny personlig rekord. Alderen sørger for at det blir vanskeligere og vanskeligere, men jeg gjentar hva jeg har sagt til andre: Jeg går like fort som før, men bruker lengre tid, sier den glade maler fra Aurskog med et muntert glimt i øyet.

99 år – 1,7 millioner løpere

Hvor mye både han og de øvrige bortimot 15.000 som la ut fra Sälen klokka 08.00 på søndagsmorgenen tenkte Vasaloppets historie underveis, skal være usagt.

Det var neppe så alt for mye: Som at starten for dette verdens største og mest legendariske langrenn skjedde for 500 år siden, da en viss Gustav Vasa, før han ble konge i Sverige i 1523 etter å ha gjort opprør mot Kalmarunionen, flyktet fra den danske kongens soldater langs den trasé dagens Vasalopp går i.

Eller at det første Vasaloppet ble arrangert, 19. mars 1922, da forvaltare Johan Westin sendte ut 119 løpere ut fra Sälen klokka 6.04 på morgenen. Sju timer og 39 minutter senere passerte Ernst Alm fra Nordsjø IF målet og ble den første vasaloppvinner.

Fra den gang og fram til i dag har mer enn 1,7 millioner løpere gjennomført denne ultimate utmattelsesprøven over 90 kilometer mellom Sälen og Mora.

Lang dags ferd mot natt

Vasalopps-søndagen var imidlertid adskillig lengre for Per enn de fem timene og tre kvarterene han brukte på å gjennomføre rennet. Den startet allerede klokka 04.00 på morgenen, og var slutt da han parkerte bilen hjemme i Aurskog og krøp inn i heimen ved halv ti-tiden på kvelden.

Grytidlig om morgenen var det ut av «bosoa» i krypinnet han hadde skaffet seg i Sälen, og sette kursen mot startområdet, dit han ankom kvart på fem.

–Portalene til de forskjellige startledene åpner klokka halv seks. Da kan vi gå inn og legge skiene og stavene våre der. Jo tidligere en er ute, jo lengre fram i mylderet kommer en, forteller Per, som opplevde at køen til hans startled allerede var et 100-talls meter.

Etter at skiene kom på plass, var det å rusle tilbake til bilen på parkeringen, få i seg siste rest av karbohydrater og drikke og etter hvert varme opp før det var dags for å stille seg opp som i horden av menn og kvinner med kondomdresser ski og staver.

Nerver, smerter, glede og lettelse

– Det er en helt spesiell stemning rundt Vasaloppet. Og jeg ble akkurat like nervøs som alltid. Hvorfor vet jeg ikke, men nervene har blitt en del av det som gir meg full pakke i vasaloppsopplevelsene mine år etter år, forteller karen, som har et klart mål om å fullføre sitt tiende løp neste år, selv om tankene på det ikke fristet de siste to-tre milene.

Først begynner skrotten å føles matt og doven. Så kommer smertene og krampetendensene. Mer og mer for hver kilometer. Da er det vakkert syn å få øye på kirketårnet i Mora, for ikke å snakke om når en endelig glir inn under målportalen, etter å ha «skidade 90 kilometer från Sälen til Mora», som det står i diplomet han mottok etter målgang.

Vel i mål, ventet dusj. Så buss de ni milene tilbake til Sälen. Deretter drøye 26 mil bak rattet i egen bil og eget selskap hjem til Aurskog, før han kunne krype inn i heimen igjen.

Med medalje, diplom, et vondt kne og en verkende kropp som de konkrete minnene der og da om Vasaloppssøndagen 2023.