Tilbake i sitt treningseldorado like ved hjemstedet på Finstadbru – på en flat, fin skogsvei der Erik Killingmo trener hestene sine – preges øktene hans av både lettelse, fornyet selvtillit og inspirasjon.
For Frankrike-turen i forrige uke endte som han både håpet og antok: Billetten til friidretts-EM i München i august ble enkelt og greit sikret i årets første forsøk på hans nye spesialdistanse 3000 meter hinder.
Men gleden over dette blandes med en god porsjon ergrelse over at han ikke klarte VM-kravet i samme slengen.
– Jeg var irriterende nærme. Det plager meg litt. Det er deilig å være i gang igjen og få et svar på hvor jeg står ved inngangen til den store mesterskapssesongen, sier Boutera til Indre Akershus Blad.
Tredje best i Norge
Med 8.22,83 senket han sin personlige rekord fra i fjor med nesten fire sekunder. Bare to nordmenn har løpt distansen fortere gjennom tidene. EM-kravet 8.30,0 ble underskredet med god margin. Samtidig var han bare en hårsbredd unna kravet til VM i USA i juli, 8.22,0.
– Formen er bra, og jeg visste at jeg var sterkere enn da jeg sesongåpnet med 8.27 i fjor. Jeg håpet på en tid rundt VM-kravet, og det klarte jeg jo også. Men du verden så deilig det hadde vært om marginene hadde bikket min vei i stedet, sier 26-åringen, som gjør et nytt forsøk i et stevne i Bergen 8. juni.
Fristen for å kvalifisere seg til Amerika-tur er 26. juni. Mesterskapet går i tidsrommet 15.-24. juli. Klarer han ikke kravet, kan aurskogingen likevel komme gjennom nåløyet gjennom et innfløkt rankingsystem. Da må han levere to løp til på samme nivå som i Frankrike. Men som han selv sier:
– For å være sikker, er det greiest å underskride kravet. Jeg fikk vist at jeg absolutt har det innen rekkevidde.
Haren falt
Mye tyder på at Ull/Kisa-løperen ville ha klart det, hadde det ikke vært for en ulykksalig episode tidlig i løpet i Toulouse. Etter bare 300 meter snublet den svenske haren i et hinder.
– Han skulle etter planen ha dratt feltet i 2000 meter i 8.20-fart. Etter at han gikk over ende, sank tempoet. Riktignok tok vi igjen noe av det tapte på de siste 1000 meterne. Men altså ikke nok for min del, forklarer aurskogingen.
Med en frisk avslutning avanserte han til 4. plass i det sterke feltet.
– Sett i ettertid var jeg litt for passiv på den nest siste runden. Men jeg er fornøyd med finishen. Det var et godt felt, og jeg føler tross alt at jeg løste oppgaven bra, konkluderer Jacob Boutera.