Kommunedirektørens forslag for ny arealdel i kommuneplanen fikk det kanskje til å gå et støkk gjennom innbyggerne.

Men ingen bør være overrasket over at småstedene nedprioriteres.

For det er nettopp det som skjer når kommunedirektøren i storkommunen Lillestrøm sier nei til nye boligprosjekter i Blaker, Gan og Enebakkneset, og samtidig fjerner de prosjektene som allerede ligger inne i planen.

Går politikerne inn for forslaget blir det ingen videre utbygging av Hellne-feltet i Blaker, ingen utvidelse av Krokstad næringspark i Blaker, ingen fotballgolf i Gan, verken nye fritidsboliger, båthavn eller boliger på Enebakkneset og ingen spredt boligbygging i Gansdalen eller på Monsrud og ved Fossum på Sørumsand.

Alle prosjektene er foreslått tilbakeført til LNF-formål (Landbruks-, natur- og friluftsområde, journ.anm.)

Fra kommunedirektørens ståsted er det ikke vanskelig å forstå prioriteringen. I en kommune med Lillestrøm som bykjerne og med store tettsteder som Strømmen og Kjeller, hadde det vært merkelig om de grisgrendte strøkene ble prioritert hva utbygging angår.

I arealstrategien for Oslo og Akershus står det også tydelig: Det skal legges opp til en vekst i områdene Lillestrøm, Kjeller og Strømmen på 70 prosent, Sørumsand, Fetsund, Frogner og Skedsmokorset på 20 prosent og resten av kommunen på 10 prosent.

Men hva betyr egentlig en tilnærmet lik null utvikling for de små stedene i storkommunen?

Det enkle svaret er at den samlede befolkningen eldes i større grad og det vil komme lite nytt og friskt blod.

Ja, til slutt er faren at de små stedene dør ut. Butikken blir borte, idrettslaget forsvinner og det finnes ikke grunnlag for å opprettholde barnehage og skole.

Samtidig er det et faktum at Blaker, Gan og Enebakkneset består av mye jord og skog som ville vært under et mye større press om Sørum og Fet hadde forblitt egne kommuner.

Likevel er det viktig å ha to tanker i hodet samtidig.

Skal man klare å opprettholde levende bygdesamfunnet, må det legges til rette for en viss boligvekst!