Foto:

Idrett og urett

Fair play R.I.P.
Picasa 2.6
Publisert
DEL
Fair play R.I.P.

Hva slags type mennesker er det som styrer idretten – i Norge og i verden ellers?

Og hvordan ser toppidretten ut i 2017?

Hvordan så den ut i 1917?

Vel, da var jo Første verdenskrig fortsatt i gang, men la oss si 1913, da.

Det var i 1913 kvinner fikk stemmerett i Norge – som et av verdens første land riktignok, men lovlig seint uansett.

Hvis vi skal snakke om Fair Play.

Hva betyr den frasen hvis vi oversetter den, forresten?

Rettferdig spill, hvis ikke utenlandsken min svikter meg…

I 1913 hadde Lierfoss Fotballklubb et av landets beste fotballag.

Les også: Se bildene fra «Damenes aften» i Bjørkelangen Torg

Fotballen – slik vi kjenner den i dens moderne form i alle fall, ble opprettet av den britiske overklassen på 1800-tallet, først og fremst for å hindre unge menn i å utforske sin egen seksualitet.

Få dem til å bruke kreftene på sunn aktivitet – som tålte dagens lys, i stedet for å henfalle til synden og skammen, var tankegangen.

De olympiske sommerlekene, som var forholdsvis unge ennå, dersom en ikke tar med de gamle grekernes originalleker i denne slengen, ble avholdt i Stockholm i 1912.

Femkamperen Ferdinand Bie ble den første nordmannen som tok OL-gull i dette mesterskapet.

Hvordan Stockholm klarte å få mesterskapet, aner vi lite om.

Men jeg anser det som lite sannsynlig at Den internasjonale olympiske komité (IOC) skulle bestå av mindre griske medlemmer den gangen.

Basen til IOC, som ble stiftet i 1894, er i Lausanne.

I Sveits.

Landet som ønsker å være venner med alle.

Derfor er de ikke med i felleskapelige internasjonale foreninger.

Da er de i alle fall ikke uvenner med noen.

Les også: Bjørn Henry og kollegene får lengre reisevei

Landet ligger jo midt i Europa uansett.

I Sveits fikk for øvrig kvinner stemmeret "allerede" i 1971.

Bare nevner det.

Det sveitsiske bankvesenet er verdenskjent.

For sin diskresjon, og med å hjelpe å skjule formuer skaffet av bankkonti-innehaverne på mer eller mindre lovlig vis.

Om det er tilfeldig at det er i dette landet IOC har sitt hovedkvarter, skal jeg la forbli usagt, men jeg registrerer det.

Idretten har bestandig blitt brukt av de som sitter med makta - til å skaffe seg mer makt.

Propaganda het det i gamle dager.

I dag heter det reklame.

De grelleste eksemplene kom til overflata ved to av de grelleste regimene i de glade maidagene på 1930-tallet: Fotball-VM i Italia i 1934 og Sommer-OL i Berlin i 1936.

Il Duce, eller Benito Mussolini, som han også ble kalt, gjorde verdensmesterskapet i fotball i 1934 til en militærparade, og sørget for at hjemmelaget vant – etter mer eller mindre veloverveide «overtalelseskampanjer» mot dommerne.

Etter at Italia på nytt vant VM, denne gangen i Frankrike, i 1938, nektet Il Duce laget å spille sammen mer.

Laget skulle forbli ubeseiret.

At hele 49 nasjoner deltok i Sommer-OL i 1936 får en jo til å lure.

Greit nok at verdenssamfunnet ikke var like opplyst som i 2017, men den riv ruskende gale Adolf Hitler hadde vel ikke akkurat holdt tyst om hva han mente om den ariske rasens overlegenhet i forkant.

Les også: To alpakkaer drept av gaupe

Hvor fantastisk var det ikke da at afro-amerikaneren Jesse Owens vant fire gullmedaljer foran øynene på diktatoren, en diktator som for øvrig så sin første og siste fotballkamp da Norge slo Riket i kvartfinalen på Olympiastadion.

Det er jo dette som er fint med idrett – i utgangspunktet – at på idrettsarenaen, der er vi alle likemenn.

Der vinner den sterkeste og/eller raskeste, uavhengig av klassetilhørighet og bankbok.

Det er i alle fall sånn vi liker å tenke at det var en gang i tida.

Doping og anabole steroider hadde ennå ingen hørt om da Andre verdenskrig satte en stopper for internasjonal idrett i fem år.

Men allerede i fotball-VM i 1954 ble det påstått at Vest Tyskland hadde drukket en eller annen prestasjonsfremmende væske i forkant av finalen mot Ungarn, som laget vant 3-2.

DOPING TIL ALLE TIDER: Det var vanskeligere å oppdage doping før i tida.

DOPING TIL ALLE TIDER: Det var vanskeligere å oppdage doping før i tida.

Det lot seg selvfølgelig ikke bevise – den gangen.

Under Den kalde krigen ble idretten brukt som Østblokkens brød & sirkus, både for å holde de undertrykte folkemassene i sjakk og for at kommunistregimene skulle kunne sole seg i glansen av utøvernes prestasjoner.

Skrekkhistorier om hormonbehandling av jenter og gutter langt nede i tenåra kom til overflata da endelig jernteppet falt i 1990.

Flere av de østeuropeiske toppidrettsdamene hadde nesten hår på brøstet – helt ned på kronjuvelene.

Juks satt i system.

Men for det vi veit, kan det jo ha foregått i uoverskuelig fortid, og ikke bare i østeuropeiske land.

Det ble bare ikke oppdaga – og alt blir ikke oppdaga nå heller.

For i 2017 handler det mer om å vinne i toppidretten enn noensinne – ikke for ærens skyld – men for pengene.

Les sportssidene i tabloidavisene, så ser du det: Det meste handler om hvor mye Northug fikk for den siste sponsoravtalen med Coop, hvor mye Ronaldo tjener i uka, eller om Messis skatteundragelser – OG om idrettspresident Tom Tvedt i NIF og rødvinsflasker til flere tusen kroner støkket.

VIP-LOSJE: Pølser, kaffe med nogo attåt og tømmerstokker som benker var komforten Finstadbru IFs skigruppes fotsoldater unnet seg under sin bankett i en ikke altfor fjern fortid.

VIP-LOSJE: Pølser, kaffe med nogo attåt og tømmerstokker som benker var komforten Finstadbru IFs skigruppes fotsoldater unnet seg under sin bankett i en ikke altfor fjern fortid. Foto:

La det være klart som Farris: Jeg har null problemer med at noen feirer norske VM-gull, eller landskampsseire i fotball med ei kasse øl eller to, MEN når det drekkes på budsjettet som kunne kommet sliterne som sørger for at breddeidretten går rundt til gode, DA har det gått for langt.

Da er ikke jeg med noe mer.

Gudene veit hvor mye vaffelrøre og hjemmebakst dugnadsfolk på gølvet i norsk idrett har måttet produsere og selge for at pampene på toppen skulle kunne rulle seg i brennevin og tylle i seg kanapeer og hummersuppe for å sole seg i sin egen glans.

Jeg driter i om det er sånt som kreves for å vise at vi her hjemme i Fjellapenes hjemland også er svære karer overfor minst like korrupte pamper fra andre land.

Dersom noen skal drekke opp penger jeg har vært med og jobbe inn, så skal i alle fall jeg være med på gildet sjøl.

 LAST OG BRAST: Finstadbru IFs damegruppe gjorde - som en rekke andre dugnadsarbeidere landet rundt - en fantastisk dugnad året rundt på grasrotnivå. Og hva er takka?

Og: Dersom en organisasjon du fronter har Idrett uten alkohol som et av sine slogans, så får’u f..n meg passe på at ingen ser deg når du styrter nedpå med Djevelens vann…

Heller dobbeltmoral enn ingen moral, er det sånn å forstå?

Les også: – En skandale!

Men jeg er ikke overraska.

Hvorfor i all verden skal NIF være noe bedre enn IOC og FIFA, organisasjoner som har blitt avkledt gang på gang i offentlighetens lys, men som fortsetter i det samme sporet.

Det hjelper jo ikke å bure inne Blatter og Platini for underslag dersom det bare kommer et par bukker som er mye større og grådigere etter dem…

Samtidig tjener toppidrettsutøvere i noen idretter mer i løpet av et år enn et middels BNP i et utviklingsland.

Jeg får lyst til å spy.

Og doping leser vi om daglig.

Det lønner seg å dope seg.

Alt handler om å vinne kappløpet - kappløpet om å finne et middel som legevitenskapen ennå ikke rekker å oppdage før løpet er kjørt.

Og blir du tatt, så er det bare å tute på fjernsynet, be tynt om unnskyldning, suge på lab(b)en ett år eller to, og så får du lov til å bli med igjen i sirkuset.

FANTERI: Visse nasjoner har et sterkere rykte på seg for å jukse enn andre...

FANTERI: Visse nasjoner har et sterkere rykte på seg for å jukse enn andre...

Hadde det blitt innført nulltoleranse for doping og straffen hadde blitt livstids utestengelse, så hadde problemet vært utrydda.

Men, nei, det er for mye penger i det til det, både for utøvere, agenter, sponsorer – og nasjonale og internasjonale forbund.

Toppidretten er pill råtten i 2017.

Selv om jeg forstår at den raskeste og sterkeste skal vinne konkurransene idretten arrangerer, betyr det vel ikke at Charles Darwin også skal triumfere utenfor idrettsarenaen?

Dessuten hjelper det ikke å sparke enkeltpersoner når det er systemet som er forderva.

Et system der lederne klapper hverandre på skuldrene og lever fett, mens det ofres blod, svette og tårer nederst i maurtua, det reises idrettshaller, det selges lodd og det trenes håndballag.

TIlbake til 1913 og den kvinnelige stemmeretten.

Hva med å la damene slippe til mer i idrettens styre og stell.

Det kan jo hende dem klarer mer enn å bake fyrstekaker til lotterier og å stå i kiosken?

PAMP: Idrettspresident Tom Tvedt (i midten), Fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland og styreleder Odd Granerud i Norges håndballforbund region Øst kastet glans over Søndrehallen da den åpnet i 2015. Det skal IKKE ha blitt servert vin i tusenkronersklassen ved denne anledningen...

PAMP: Idrettspresident Tom Tvedt (i midten), Fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland og styreleder Odd Granerud i Norges håndballforbund region Øst kastet glans over Søndrehallen da den åpnet i 2015. Det skal IKKE ha blitt servert vin i tusenkronersklassen ved denne anledningen... Foto:

Jentene er jo kjente for å klare å gjøre mer enn én ting om gangen, så det kan hende de klarer å holde hendene på toppidrettsrattet samtidig som de ser hvilken jobb det gjøres på grasrotnivå og belønne de som fortjener det - istedet for de som har mer enn nok fra før.

Bare et lite tips.

Og mens den ene fremmedarbeideren etter den andre, som lever på slavekontrakter og bygger stadioner til verdensmesterskapet Quatar bestakk seg til i 2022, dør i arbeidsulykker, tar vi en klunk kånjakk til, og kvæler nedpå en østers til, dere…

Rettferdig spill meg midt i ræva.

Over og ut.

Snakkes i hoppuka.

Artikkeltags