Gå til sidens hovedinnhold

I denne familien tenkes det langrenn og skiskyting 24 timer i døgnet

Artikkelen er over 2 år gammel

Møt familien Aakervik, en lokal variant av team Ingebrigtsen.

Nå er det utvilsomt en viss forskjell på det to familiene, men felles for begge er at barnas idrettssatsing er et familieforetakende. For familien Aakerviks del er det ski det er snakk om; langrenn og skiskyting.

For å starte med en presentasjon av familien i Fet skiklubbs farger. Den består av far og trener Alf-Morten, mor og pytt i panne i både hjemmet og støtteapparatet, Beate, og barna Espen 18, Daniel 15 og Dyveke 12 år. Sistnevnte med storebrødrene som forbilde.

Kjempesesong

15-årige Daniel har i løpet av tre uker sikret seg gull og sølv i Hovedlandsrennet skiskyting og gull i Hovedlandsrennet i langrenn. Storebror Espen skal ut i junior-NM denne helg, der han har en sølvmedalje og tredjeplass i norgescupen fra i fjor å forsvare fra sin aldersklasse, mens yngsteskudd på stammen, Dyveke, har plukket med et pent knippe triumfer i skiskytterløypa i sin aldersklasse denne vinteren. Og på sommeren spiller hun fotball i Fet IL.

Seks år har gått siden kimen ble sådd for Team Aakervik – på vei hjem fra Nordåsen etter sesongens siste skirenn i 12-årsklassen for Espen. Her hadde blitt nummer 46 av 54 løpere.

Han lå stort sett rundt der på resultatlistene, men var fornøyd med det.

– I bilen hjem uttrykte han for første gang misnøye med plasseringen, forteller Pappa Alf- Morten. Både han og mamma Beate hadde ingen ambisjoner for barnas skisatsing.

– Hovedmålsettingen var å få ungene glade i skisporten, noe vi følte å ha fått til. Men da Espen ytret ønske om å få framgang, forklarte jeg at da måtte han legge mer i skisporten og sette ting i system, forteller Alf-Morten.

Selvlært

Slik ble det – og tre år yngre Daniel var ikke sen om å gi melding om at dette vil jeg være med på også.

– Utover hjelpetrenerrolle i Fet skiklubb og interesse for idrett var det ikke all verdens trenerbakgrunn senior hadde. Det meste er selvlært, men med den raske progresjonen i prestasjonene som brødreduoen har hatt, tyder alt på at seniors treningsfilosofi fungerer.

– Den største utfordringen med et slikt opplegg sammenlignet med å trene i større miljøer er at vi har lite å måle oss mot annet enn oss selv. Men det er også inspirerende, og vi føler å ha funnet vår vei. I tillegg har vi Ole Holth Olsen. Han var både trener på Team Mix som guttene var med i, og lærer for Espens første året på toppidrett langrenn ved BVS, og han er stadig en god støttespiller i treningsarbeidet vårt, forteller senior.

Far/trenerrollen

Indres antydning om at vi her har med en lokal variant, i litt mindre målestokk, av familien Ingebrigtsen, å gjøre, kommer tydeligvis litt overraskede på.

– Jeg er usikker på om vi passer inn i en slik sammenligning. Det er i hvert fall ikke noe vi tenker på til daglig. Jeg leverer nok ikke som han laminerte treningsopplegg til gutta daglig. I stedet lager vi treningsplanene sammen og blir enige om hvordan treningsarbeidet skal gjøres. Guttene er derfor nokså selvdrevne når det gjelder trening, og det er i liten grad behov for å bjeffe til dem. Men noen ganger er det på sin plass å si ifra, og da er det enklere å være tøff mot sønnene enn andre jeg trener i skiklubben. Skal en satse mot toppen, må det være struktur, disiplin og plan i både treningen og hverdagen.

At langrennssporten tar stor plass i familien er innlysende.

– Det er svært sjelden at temaet ikke er oppe rundt middagsbordet. Og noen ganger synes lillesøster at det kan bli nok. Da er meldingen klar: – Nå må dere skifte tema. Jeg blir gær'n av alt dette skipratet!

Skiidretten til tross: Det blir også tid til et engasjement i en kirke på Strømmen.

– Det er like viktig å med seg dett kirken står for som treningsarbeidet i hverdagen, sier Espen som fredag og lørdag skal ut å jakte på gjeve NM-plasseringer på Savalen.

Kommentarer til denne saken