Krisetall for butikkjedene: Tre av ti taper penger

SKAPER URO: Tall fra detaljhandelen viser at bare halvparten av skosalget i Norge skjer i norske butikker.

SKAPER URO: Tall fra detaljhandelen viser at bare halvparten av skosalget i Norge skjer i norske butikker.

Av

30 prosent av de norske butikk-kjedene går med underskudd, og utviklingen går feil vei.

DEL

Bransjeorganisasjonen Virke er ute med sin seneste konjunkturrapport for handelen. Og en av konklusjonene i rapporten er altså at mange kjeder innenfor faghandelen sliter med å tjene penger.

I 2013 rapporterte nesten 24 prosent av faghandelskjedene om røde tall i bøkene. Faghandel er kjedehandel innenfor klær, sko, møbler, elektronikk, sport os.

Og i 2018 hadde andelen med fagbutikker som går med underskudd, steget til 30 prosent. Disse kjedene har såkalt negativ driftsmargin, det vil si at de ordinære driftsinntektene er lavere enn driftsutgiftene.

Henger ikke med

– Handelen er midt i en omstilling, men det er liten interesse for å trå til på samme måte som under oljekrisen. Politikerne henger ikke med, skriver Virke i en pressemelding.

Bransjeorganisasjonen etterlyser en politikk som treffer handelsnæringen.

Når det gjelder netthandel, er den ifølge Virke veldig viktig for faghandelen. Men store bransjer med små nettandeler er dagligvarebransjen, bygg og til dels møbler, og butikker med et bredt vareutvalg. Virke spår en verdivekst i 2019 for netthandelen i Norge på 6 prosent. Anslagene er svært usikre.

– Men selv det laveste anslaget her gir en mye større omsetningsvekst enn totalen. Det påvirker all norsk faghandel, marginer, priser, du må være der, sa sjeføkonom Lars Haartveit i Virke på en pressekonferanse onsdag.

Henger etter

Virke konstaterer generelt at varehandelens økte kostnader de seneste årene har vært vanskelig å ta ut i økte priser. For en rekke varegrupper er prisøkningene klart lavere enn den generelle prisstigningen.

Spesielt gjelder det klær og sko, der prisene falt med henholdsvis 0,6 prosent i 2017 og hele 3,4 prosent i 2018. Til sammenligning steg konsumprisene i fjor med 2,7 prosent. Klesbransjen har ifølge Virke en utfordring med å trekke kunder til butikkene og å slå tilbake. Veksten i år spås til beskjedne 1 prosent.

I skobransjen har antallet butikker falt, de norske skobutikkene selger nå bare annethvert par med sko i Norge. Skobransjen har ikke klart å erstatte tapt salg
med nye kategorier.

Bransjen sliter med at sport, klær, nettet og handel i utlandet er harde konkurrenter. Omsetningen i 2018 til de norske skobutikkene var faktisk lavere enn i 2007.

Strømsjokk

Virke konstaterer videre at de høye strømprisene rammet varehandelen hardt i fjor. En økt strømregning på 12 milliarder kroner for de norske husholdningene tilsvarer 2 prosent av omsetningen i detaljhandelen.

– Det er en grunn til at 2018 ble så dårlig, og det skyldes blant annet strømprisene, sa Haartveit

Bransjeforeningen medgir riktig nok at ikke alt dette hadde blitt brukt på varekjøp, men de høye strømprisene i begynnelsen av 2019 demper også nordmenns kjøpelyst.

Økte utgifter til lys og brensel tilsvarer for øvrig halvparten av økningen i vareforbruket i 2018.

Tjenester er fremtiden

Men tjenester vokser langt raskere enn tjenester. Siden 2010 har husholdningenes forbruk av tjeneste økt med hele 50 prosent. Virke representerer begge næringene. Hele 8 av 10 jobber i dag innenfor tjenesteytende næringer, og denne andelen spås i 2060 til å øke til 9 av 10. Halvparten av disse jobber i privat sektor.

– Det er her veksten vil komme. Vi henger litt igjen i det gamle industrisamfunnet. Sysselsettingen i industrien har falt, mens 39 prosent av verdiskapningen i Norge skjer i tjenesteytende sektor, sa adm. direktør Ivar Horneland Kristensen i Virke på pressekonferansen.

– Tjenester blir en viktig del av verdiskapningen vår fremover. Flere eldre vil kjøpe helsetjenester. En annen trend som er viktig, er at vi kjøper ikke CD-er lenger, vi strømmer musikk. Delingstjenester øker, tjenstifiseringen av produktene vil bli forsterket. Verdiskapning er verdiskapning, sa Horneland Kristensen.

– Vi kan leve av å klippe hverandre etter oljen, spissformulerte han.

50 prosent tjenester

En kjent butikkjede som Jernia har sagt at 50 prosent av deres tjenester på sikt vil være tjenester. Det handler om såkalt sirkulærøkonomi og bærekraft.

– Da vil tjenestedelen øke betydelig, det er en omstilling av forretningsmodellen. Og store deler av handelen kommer til å bli overflyttet til den digitale plattformen, mener Horneland Kristensen.

Artikkeltags