Gabrielle (30) reagerer sterkt på kuttforslag: – Jeg hadde ikke vært i live om det ikke var for utekontaktene

FIKK HJELP: Gabrielle Bjarnøy er takknemlig for all hjelp hun har fått av utekontaktene i Aurskog-Høland kommune, og legger ikke skjul på at hun kanskje ikke ville vært her i dag, hadde det ikke vært for dem.

FIKK HJELP: Gabrielle Bjarnøy er takknemlig for all hjelp hun har fått av utekontaktene i Aurskog-Høland kommune, og legger ikke skjul på at hun kanskje ikke ville vært her i dag, hadde det ikke vært for dem. Foto:

Gabrielle Alexandra Margrethe Bjarnøy forteller sin historie – i håp om at politikerne skal skjønne alvoret.

DEL

I 2005 var Bjarnøy en helt vanlig 15-åring. Hun satset på dans og var flink på skolen.

Så opplevde hun et seksuelt overgrep av en hun stolte på. Året etter, i 2006, begynte hun på Bjørkelangen videregående skole, på idrettslinjen. Da startet problemene for alvor.

– Jeg fortalte ikke til noen hva jeg hadde vært gjennom. Dette tærte på meg, og jeg tydde til rus for å glemme det hele, forteller Bjarnøy til Indre Akershus Blad.

Gjennom skolens miljøarbeider ble Bjarnøy introdusert for «Møteplassen», et lavterskeltilbud i regi av utekontaktene i Aurskog-Høland kommune.

– Der ble jeg kjent med utekontaktene Tine (Enger, journ.anm.) og Jan Petter (Haugland, journ.anm.), som er kommunens utekontakter. Dette tilbudet benyttet jeg meg av fram til jeg var 23 år og for gammel.

Bjarnøy, som er oppvokst i Sørum, men nå bor i Aurskog, har en lang historie bak seg med rusproblemer, psykiske utfordringer, depresjoner og selvskading. Inn og ut av institusjoner. Hun er helt klar i talen:

– Hadde det ikke vært for utekontaktene, hadde jeg ikke vært i live nå. Så enkelt er det.

– Viktig kompetanse

Det handler ikke bare om at utekontaktene «alltid» har vært og der. Hun ramser opp:

– De har kjørt meg til psykolog, Nav, BUP, lege, samarbeidsmøter. De har hjulpet meg å bli innlagt de gangene jeg har trengt det. De har kastet pillene mine, og de har vært der til alle døgnets tider. De har kjørt meg til legevakta når jeg har kuttet meg så dypt at jeg må sy. De hjalp meg ut av rusen. Jobben de gjør er virkelig uvurderlig.

I kommunedirektørens forslag til budsjett, er det foreslått å avvikle ordningen med utekontakter for å spare 800.000 kroner. Dette får 30-åringen til å se rødt.

– Tine og Jan Petter er der for de sårbare vanskeligstilte i samfunnet vårt. Jeg skjønner virkelig ikke hva tanken bak kuttforslaget er. Disse menneskene har kompetanse frivilligheten ikke har, som for eksempel natteravnene. Disse ordningene kan ikke sammenlignes, konkluderer Bjarnøy.

Hun påpeker at natteravnene også er et kjempebra tilbud, men at de som sliter ikke trenger en haug av foreldre å forholde seg til, men to personer de kan bli kjent med og åpne seg til. Det er også viktig at forskjellige kjønn er representert.

– Noen kan syntes det er vanskelig å prate med en mann og noen kan syntes det er vanskelig å prate med en kvinne. Spesielt hvis man har opplevd overgrep eller lignende. Jeg var en av dem som ikke klarte å forholde meg til menn på den tiden, derfor ble Tine den jeg pratet mest med. Begge utekontaktstillingene like viktig å beholde, sier Bjarnøy og fortsetter:

– Blir dette forslaget vedtatt, gjør kommunen en sykt stor tabbe. Også på dette tidspunktet. Vi er midt i en global krise og det florerer med psykiske lidelser. Det er ikke sånn at når koronaen er borte, blir alle bare bra på sekundet! Satt helt på spissen: Mener kommunen at et menneskeliv er verdt 800.000 kroner?

Ser framover

Bjarnøy er glad i livet – og takknemlig for at hun fortsatt er her. I 2017 giftet hun seg med sitt livs kjærlighet, og året etter kom datteren til verden. Tiden går med til trening, venner og familie. Hun har tatt opp studier og ser lyst på framtiden.

Nylig fortalte Bjarnøy hele sin historie til «The human aspect». En slags terapi. Hun håper det kan hjelpe andre i lignende situasjoner.

– Jeg har innsett hvor viktig det er å ha drømmer. Uansett hvor mørkt alt ser ut, finnes det lys.

TØR Å DRØMME: – Utekontaktene har hjulpet meg til å tørre å drømme. Jeg har det mye bedre med meg selv i dag, sier Gabrielle Bjarnøy.

TØR Å DRØMME: – Utekontaktene har hjulpet meg til å tørre å drømme. Jeg har det mye bedre med meg selv i dag, sier Gabrielle Bjarnøy. Foto:


Drømmen er å kunne jobbe med mennesker og psykisk helse.

– Hadde noen fortalt meg at dette livet ventet på meg om jeg kom meg ut av det svarte hullet, hadde jeg ikke trodd på det. Men det er håp, og derfor er det så viktig at vi har trygge voksenpersoner som kan hjelpe oss.

Bjarnøy er ikke alene i dette.

– Vi er mange som synes dette forslaget er fælt. Vi deler sinne og frustrasjon, og jeg ser mye om det i sosiale medier. Jeg håper at politikerne nå tar oss på ordet når vi forteller våre historier – og at de forstår hvor essensielt det er at disse stillingene ikke kuttes.

Det er startet en underskriftskampanje.

– Det er fint å se at folk bryr seg og engasjerer seg. Nå som jeg er mor selv, vil jeg jo at også mine barn skal ha trygge voksenpersoner som passer litt ekstra på!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken