– Min største opplevelse som alpinist hit, sier 16-åringen fra Fetsund som kjører for Rælingen skiklubb og i fjor var dominerte sin aldersklasse i Hovedlandsrennet og kjørte hjem tre gull og to sølvmedaljer.

EYOF, eller European Youth Olympic Festival, som er det fulle og hele navn, er et arrangement for ungdom i aldersgruppen 14 til 18 år som holdes annethvert år i regi av European Olympic Committee. Arrangementet ble første gang gjennomført som sommerfestival i 1991, mens vinteridrettene kom på programmet to år senere. Årets konkurranser avholdes i Friuli Venezia Giulia i Italia.

– Jeg aner ikke hvor jeg står i forhold til mine konkurrenter, dette blir utrolig spennende, sier den eneste lokale deltakeren i dette gigantarrangement, som omfatter 12 forskjellige vinteridretter der 2.300 deltakere fra 47 nasjoner skal kjempe om medaljene i 59 øvelser.

Fredrik skal i aksjon i tre av disse; Super-G, storslalåm og slalåm.

Fra Fetsund til Lillehammer

Om Fredrik ikke ble født med slalåmski på beina, var han i det minste allerede medlem av Rælingen skiklubb da han så dagens lys. Det hadde hans noe over middels alpininteresserte faderlige opphav, Torgeir Kristiansen, sørget for.

– Da ultralyd fortalte at det var en gutt på gang, meldte jeg han sporenstreks inn i klubben, ler faren, som i sin tid hadde en alpinkarriere på FIS-nivå.

Frem til i fjor sommer har far og sønn vært et lite Finn og Kjetil Andre Aamodt-light-radarpar, men i fjor høst flyttet junior til Lillehammer og begynte på skigymnas der.

– Selvsagt var det litt uvant å flytte for seg selv. Det har vært en del å lære, men jeg synes det har gått greit, oppsummerer Fredrik.

– Du savner ikke mammas kjøttkaker eller annen ferdiglaget middagsmat med andre ord?

– Nei. Det har gått veldig greit. Jeg har litt interesse for mat og liker å kokkelere og eksperimentere litt selv, så den delen går greit.

– Hva står på menyen når du skal lage deg en liten gourmetmiddag?

– Da blir det biff.

– Aldri Fjordland på menyen altså?

– En gang innimellom. Det er også grei mat.

– Hvordan er det ikke å ha pappa som trener og din nærmeste støttespiller lenger etter at dere har samarbeidet i alle år?

– Det har også gått greit. På skolen er det er et team på tre, med svenske Oscar Andersson som hovedtrener.

– Fra fatter’n til svensk trener?? Det må vel bli fra vondt til verre?

– He-He. Neida. Han er av samme skole som fatter’n, og stiller store krav. Sånn skal det være.

– Har du noen konkrete mål for mesterskapet?

– Det er vanskelig å sette seg da jeg vet veldig lite om de jeg møter. Jeg må fokusere på å kjøre optimale runder, så får vi se hva det holder til. Uansett blir dette en stor opplevelse og fin erfaring å ta med seg videre i karrieren.